Oppstart av akvarium.

Først, gratulerer med nytt akvarium!

Dette er en liten innføring i oppstart av akvarium, og i hvordan du skal unngå nybegynnerfeil og en trist start på din nye flotte hobby.

Det første du trenger er:
- Akvarium selvsagt - det anbefales minimum 80 liter til nybegynnere siden det er lettere å holde vannverdiene stabile i et kar med litt størrelse på.
- Pumpe med filter - dette vil filtrere bort partikler i vannet og reduserer giftstoffene som etter hvert dannes. Sørg for at filterkapasiteten er stor nok for det akvariet du har kjøpt! Mange pakkeløsninger kommer med for små filtre.
- Varmekolbe - for å holde en stabil temperatur.
- Temperaturmåler - enten en strips du klistre på glasset, eller en som festes med en sugekopp inne i akvariet.
- Hov - for å fange fisk
- Fòr
- Vannverditestere - det viktigste i begynnelsen er å teste pH og nitritt.

Det første du gjør er å kjøpe grus eller sand, nok til et 4-5 cm lag. Husk å skylle denne godt før du fyller den i karet, men bruk aldri såpe eller andre rensemidler når du vasker grusen!
Så trenger du planter. Disse kan settes i så fort du vil, etter at vannet i akvariet er temperert. Fjern potter, vatt eller svamp som ligger rundt røttene.

Så kommer det vanskeligste for en nybegynner- å måtte vente før du begynner å kjøpe fisk.
Før alle fiskene kan flytte inn må vannet nemlig modnes. Fisker skiller ut avfallsstoffer som igjen blir til giftstoffer dersom ikke filteret har en opparbeidet kultur med bakterier som kan ta seg av disse farlige stoffene. Helt i starten er det ingen bakterier i filteret.

Ja, det er veldig fristende å fylle karet med masse fisk, men du vil vel at de skal leve og ha det fint?

Bruk ventetiden til å kose deg med innredning! Røtter, steiner, huler, bakgrunner, akvariedekorasjoner og det du liker.
Se på karet, ominnred hvis du vil, kjøp eventuelt flere planter.
Benytt også tiden til å lese om de fiskene du ønsker deg. Les bøker, søk på nett, spør her på AkvaForum.
- Passer fiskene du vil ha til størrelsen på akvariet?
- Vil de kunne svømme sammen, eller vil de bare slåss?
- Skal de ha samme type vann og temperatur?

Etter at karet er satt opp, temperert, beplantet og ferdig innredet og du har funnet ut hva slags fisk du ønsker å ha i akvariet kan du starte med å sette inn et par enkle, hardføre "innkjøringsfisk" - ikke mer enn 2-3 stk!

Mange velger ancistrus eller otocinclus som algespisere, og det er lurt å kjøpe noen lettholdte, billige fisker til å starte opp akvariet, som f.eks. guppy, sverddragere eller platy.
Vær forsiktig med matingen, alt de bæsjer ut og mat de ikke spiser vil kunne produsere nitritt, og det vil vi ikke ha!
Her er det de viktige bakteriene du har ventet på kommer inn, de er med å bekjempe giftstoffene som dannes i vannet etter hvert.

La disse fiskene svømme rundt alene og kose seg, sjekk vannet etter 2-3 uker, enten hjemme med innkjøpt utstyr for vanntesting eller ta med en vannprøve til din lokale akvariebutikk slik at de kan teste for deg. Er de fine kan du endelig begynne å kjøpe mer fisk! Ikke bli for ivrig, det er tålmodighet som gjelder her. Kjøp få fisker av gangen.

Bytt 30% vann hver uke og rens filteret først når du ser at det er merkbart redusert. Filtersvampen krystes og vaskes da forsiktig i litt akvarievann. Den skal ikke bli helt ren - bakteriene her er snille og de vil vi ha, bare møkka skal vekk!

Sjekk vannet jevnlig i begynnelsen, og du vil merke at det holder seg stabilt og at fiskene trives i sitt nye hjem!

Akvarium for fiskenes skyld

Hvis man ikke selv har sett det, er det vel mange som har hørt om det. Det var en tid da man holdt dyr i bur i dyrehager. Jeg husker selv min barndom i København og alle besøkene i Zoo der for eksempel rovdyrene vandret frem og tilbake i burene.
Det var selvsagt spennende å se alle dyrene, men jeg så på dem som om de var i fengsel. De var i alle tilfelle bak gitter, som jeg også oppfattet som et fengsel.

Det har skjedd mye siden den gang i 70-årene da alt begynte å endre seg. Man begynte å ta hensyn til de ulike dyrenes naturlige levevis, naturlige krav og atferd. De fleste vil sikkert være enige i at det har skjedd fantastiske fremskritt siden den gang.

I dag snakker man ikke om bur men om anlegg, og dyrene blir aktivert. De må for eksempel arbeide for å få mat. Vi kan godt se at de store anleggene er med på å gi dyrene den daglige mosjon og aktivering de trenger. Et godt eksempel er at man tidligere holdt flamingoer på fine gressplener, men med en gang man ga de mudder i området deres så begynte de å yngle!


I Amazonas oversvømmes store skogarealer, der de fiskene vi holder som akvariefisk kommer til å svømme mellom trærne.

Nå skulle dette selvsagt ikke handle om løver eller aper, men om akvarier og fisk. Hva er så meningen med denne innledningen? Jo, jeg vil gjerne at folk som har akvarium tenker på hva det er de gjør når de setter opp en akvariedekorasjon. Jeg opplever ofte at man på alle mulige måter forsøker å forhindre at fisken lager uorden, griser til, eller ganske enkelt ikke oppfører seg slik akvaristen hadde forventet

Det er ikke uvanlig at en fisk graver, og det er ikke uvanlig at akvaristen forsøker å forhindre fisken fra å grave. Akvaristen velger ofte et bunnlag ut fra at det skal være vanskelig å flytte, og det skal være mørkt, helst sort, fordi det mørke bunnlaget er med på å fremheve fargene til fisken.

Hvis vi overfører det mangeårige arbeidet som er gjort i dyrehagene til akvaristikken, betyr det at vi som akvarister ikke bør velge substrat før vi vet hvilke fisk vi ønsker å holde i akvariet. Det betyr faktisk også at om vi velger en fisk som av natur like å grave så skal vi velge et bunnlag som stimulerer fiskens lyst til å grave.

Velger man for eksempel en pansermalle som i naturen finner mat i og på bunnen vil det beste bunnlaget være fin sand. Å se en pansermalle stikke snuten langt ned i sanden for å finne mat er en opplevelse som man kun kan få tilfredsstillelse av å se. Man sitter igjen med tanken at man har gjort noe godt fordi fisken viser naturlig oppførsel.

Jeg vet godt at mange nå vil si at de ikke vil ha sand i akvariene deres, men da bør man velge en fin grustype som er avrundet. Det hjelper ikke å kjøpe en sekk med kantet, kanskje til og med skarp grus. Det er ikke morsomt å stikke snuten ned i for en fisk, og det er faktisk heller ikke det beste for plantene.

Hver gang du gjør et valg i akvariet ditt bør du først tenke på om du lager akvarium fiskens skyld. Det er ikke viktig om du bruker plastplanter eller ekte planter. Man bruker så mye teknikk i dag og man får likevel ikke den naturlige balansen som mange snakker om. I Zoo benytter man også bildekk i apehuset. Det er jo veldig praktisk og det ville også vært ganske vanskelig å passe en regnskog sammen med noen planteetende aper.

Jeg foretrekker å bygge opp en dekorasjon i akvariet mitt som gjerne skulle få den som ser på det til å tenke at det er som å stikke hodet ned i en bekk i regnskogen.
Den negative akvaristen vil nå si: "Jeg har da ikke råd til å reise til Brasil for å se hvordan jeg bør dekorere akvariet mitt!".
Den positive akvaristen begynner å tenke over hvordan ei elv ser ut og hvordan den er skapt.

Ei elv i Sør-Amerika er ikke så forskjellig fra ei elv i Norge. Den er kanskje litt større og litt varmere, og så er det ikke bøketrær eller furu som velter ned i elva, men et eksotisk regnskogtre. Bunden av ei elv består av sand, grus eller stein. Grus fra ei elv er påvirket av vannet. Vannstrømmen får grusen til å bevege seg, og disse bevegelsene sliter på grus og stein slik at de blir avrundet.

Hvis stein og grus har skarpe kanter i naturen, så kan det for eksempel være en stein som har gått i stykker ved at den har blitt slått mot en annen stein, og det kan gjerne skyldes vannbevegelse. Står man ved ei elv i Norge og prøver å finne en fisk, varer det ikke lenge før blikket faller på bestemte områder i elva. Det kan være en stor stein, ei grein eller lignende som skaper en bakevje eller noen strømvirvler. Er det en kant der det for eksempel henger noen planter ned i elva, er det også et yndet sted for en fisk å stå.

Fiskene i Sør-Amerika er ikke så mye annerledes. De har også noen steder de liker å oppholde seg på. Det er ikke vanskelig å skape et akvarium som fiskene liker, men det krever at akvaristen setter seg litt inn i hva det er fisken liker.

Elver med stor plantevekst er ikke så vanlige, men de finnes.

Har du et tomt akvarium der du setter inn fem nyinnkjøpte ciklider av en eller annen art, vil de svømme rundt og se seg litt om. De vil nok trekke over i det ene hjørnet hver gang det er noen i nærheten av akvariet. Det er mulig at du i et slikt tomt akvarium ikke får se stor fargeprakt og naturlig atferd, men legger du bare én stein ned i akvariet vil du snart se at en av hannene vil få den oppfatning at det er hans stein. Har du lagt steinen midt i akvariet vil hannen ha en god mulighet for å kontrollere hele akvariet og beboerne i det.

Legger du ytterligere en stein ved siden av den første, endrer det nok ikke mye på situasjonen. Hannen har bare en stein til. Legger du i stedet en liten haug med stein i hver ende av akvariet vil det, avhengig av akvariets størrelse og hvilke ciklider man har med å gjøre, være en mulighet for at to hanner nå har en steinhaug hver.

Skjer det så at disse hannene danner par med noen av hunnene og det ene paret legger egg i den ene steinhaugen, så vil dette paret bli veldig aggressive. Paret vil nå kreve et stort område rundt steinhaugen som deres område. Som akvarist har du nå muligheten å legge en trerot på tvers i akvariet mellom steinhaugene. Det trenger ikke være en trerot, det kan også være en stein eller en plastdykker. Denne sperringen vil av fiskene bli sett på som en naturlig territoriegrense, som et gjerde mellom to hus. Hvor kunstnerisk akvariet er oppbygd er opp til den enkelte akvarist, men ved å sette seg inn i hva fisken kan bruke, hjelper man seg selv til noen mye mer spennende opplevelser!

Man snakker ofte om at en fisk er vanskelig å oppdrette. Det er vel et spørsmål om hvordan man er interessert i å presentere saken. Fisken eksisterer bare for å spise og få yngel. Det vil si at hvis fiskene ikke får yngel er det noe man som akvarist går galt, for det er jo det eneste de er her for.

Og hvis det er det eneste de lever for er å få yngel, må det være slik at man forhindrer dem i å få yngel, snarere enn at man forsøker å oppdrette dem. Det kan vel også sies slik at det ikke er vanskelig å oppdrette fisken, men det er kanskje vanskelig å skape de forhold i akvariet som gjør at fisken lar seg oppdrette.
Har du først skapt et habitat som fisken liker, så går resten som en lek.

Blant de tingene fisken liker hører også vannet til. Man ser ofte akvarister holde forskjellige fisk sammen i akvarier. Vel å merke så forskjellige fisk at den ene kanskje foretrekker vann som inneholder en god porsjon salt, mens en annen er en regnskogsfisk fra en elv med veldig bløtt og surt vann. En tredje fisk i akvariet kan være en fisk som foretrekker kalkholdig vann. Det kan hende at disse fiskene har det utmerket sammen, og de plager sikkert ikke hverandre, men vi kjenner det fra oss selv. Kommer man fra landet liker man kanskje ikke så godt støyen og eksosen som er i byen. Det kan ofte være stressende for en person å hele tiden bli påvirket av omgivelser han ikke liker, og det er på samme måte med fiskene.

Vi vet også fra oss selv at når vi er stresset er vi lettere offer for sykdommer, og det samme skjer med fisk. Det er mest tydelig etter transport. Det er neppe noen morsom opplevelse å bi fanget opp av et akvarium hos en grossist, solgt til en annen grossist, deretter til en butikk, og til slutt til en akvarist.
Hvis ikke det skulle påvirke en fisk, så vet jeg ikke hva som skulle gjøre det.

Hvis så akvaristen til og med kommer og banker på ruta for å si hei hver morgen og aften, bygger om på dekorasjonene, og til og med fòrer fisken med mat som den ikke liker, så er det stor sannsynlighet for å få noen stressa fisker, og sannsynligvis også noen syke fisk. Det trenger ikke være noe man legger merke til før en fisk ligger død på bunnen, men det er noe som du som akvarist kan hjelpe med, for eksempel med jevnlige vannbytter.

Det viktigste ved akvariet er vannbytte. Husk at vannet som fiskene dine svømmer rundt i inneholder fiskenes avføring. Det kan også sies med kjemiske betegnelser, men de er ikke så maleriske som å snakke om å svømme i avføring.
Tilgrisingen av vannet som du for øvrig ikke kan se, er en del av naturen. I en elv vil fiskene kunne finne mat, og avføringen vil brytes ned lengre ned i elven. I ditt akvarium er det bare en mulighet til å bli kvitt avfallstoffene, nemlig vannskifte.

Faktisk er avfallstoffene også veksthemmende. Det vil si at jo mer du fòrer fiskene dine, jo flere veksthemmende stoffer produserer de. Altså er måten du får fiskene dine til å vokse hurtig på ikke å gi dem mer mat. I stedet for å øke matmengden skal du heller øke mengden av vann du bytter, både vannmengde og antallet vannbytter.

Jeg vil anbefale at man bytter minimum 25 % av vannet hver 14. dag.
Ved å fjerne avfallstoffene fra akvariet, hemmer du også algeveksten!

Når du etter hvert har blitt en erfaren akvarist vil du kunne se på fiskene dine om de oppfører seg slik de pleier å gjøre, og du vil kanskje til og med kunne forutse problemer fordi du kan se på fiskene dine at noe ikke er som det skal være.

Et typisk eksempel på noe som er galt, og som gjerne kan sees på fiskene er for høy nitritt. Det oppstår som regel i nystartede akvarier som det har blitt puttet fisk i for raskt, men det kan også oppstå etter for eksempel en medisinering. Det skyldes at nitritt er et giftig avfallsstoff fra fiskene og at bakteriene som omdanner nitritt til nitrat er blitt redusert i antall - for eksempel av den medisinen man har hatt i akvariet.

Typisk atferd er at ellers aktive fisker blir sløve og legger seg på bunnen. De kan også finne på å "henge" i overflaten og puste hurtig. Gjør du ikke noe med det, vil fiskene dø.

Et annet tegn på at noe er galt, kan være at bunnfiskene som ellers liker å ligge på bunnen og betrakte verden begynner å svømme rundt i midtsjiktet av akvariet uten å falle til ro. Da må du være på vakt og lese de signaler som kommer, og i dette tilfellet kan det hende at du for eksempel har for lite vannsirkulasjon slik at det kanskje samler seg noe langs bunnen som bunnfiskene dine ikke liker.

I dag har vi så mange hjelpemidler til rådighet at det nesten ikke finnes noen unnskyldninger for ikke å oppfylle fiskenes livsbetingelser. Det bør være et krav til alle akvarister at de setter seg inn i hvordan man best holder fiskene man ønsker å holde. Helst før man anskaffer seg dem.

Denne artikkelen er ment som en inspirasjon til å ta seg litt tid til å finne ut hva man egentlig har i akvariet. Oppsøker du mer kunnskap om fiskene dine vil du sikkert bli overrasket over hvor spennende små vesener det er du har anskaffet deg! De er ikke bare noen fargete klatter som pynter opp i en beplantet glasskasse. Det er individer med like ulike personligheter som deg og din nabo!

Akvariet
Når du planlegger å kjøpe ditt første akvarie, bør det minst være på 60 liter, gjerne større. Grunnen til dette er den biologiske balanse mellom fisk og planter er lettere å oppnå i et større akvarium. Det bør være produsert i glass, da plast/pleksiglass gjerne blir fort ripet. Akvarier av disse materialer egner seg dog utmerket til yngelakvarier.

Bunnmateriale
Bunnmaterialet består vanligvis av grus som skal skylles godt innen den brukes i akvariet. Hos din zooforhandler kan du kjøpe akvariegrus med ulike kornstørrelser og farger. Du bør fortrinnsvis velge en noe mørk sand, i kornstørrelse 3-5 mm. Dette gir akvariet et mer naturlig utseende, og fiskene vil komme mer til sin rett. Man legger ett høyere sandlag i bakere del av akvariet, dels for å oppnå dybdeeffekt, dels for at her setter man de store plantene med størst røtter.

Vannet
Når du har skylt grusen godt og lagt denne på plass, fyller du akvariet med vann, som skal ha en temperatur på ca. 25 °C. Vanntemperaturen kontrolleres med et akvarietermometer. En termostatstyrt varmekolbe er en helt nødvendig teknisk innretning i ethvert akvarie med tropisk fisk. Man bør også bruke vannforbedringspreparater for å beskytte fisken. Det kan for eksempel forekomme klor eller tungmetaller i vannet som er svært skadelig for fiskehuden.
Når du så har fått startet opp akvariet med filter, lys og varmekolbe, bør du ha tålmodighet til å la det stå noen dager før du går til innkjøp av de første fiskene. Kjøp veldig få fisker i starten, da ett akvarie i gjennomsnitt trenger en måned for å opprette den biologiske balansen.

Du kan dog skynde på dette noe ved å tilsette bakteriekurer som du får kjøpt hos din zooforhandler. Vær også flink med å måle vannverdiene i akvariet ved innkjøp av nye fisker, eller ved misstanke om at noe er galt hos den eksisterende populasjonen. Vannprøver kan ofte gi deg muligheten til å redde fisk fra døden, da du kan iverksette nødvendige tiltak før det er for sent. Ett lite utvalg av tester bør finnes i alle akvaristers ”førstehjelpsskrin”. Vær også nøye med at de fisker du kjøper passer sammen, og vil trives under de forhold du kan tilby, i ditt akvarie. Din zooforhandler vil kunne hjelpe deg med en fornuftig sammensetting av fisk.

Innredning og planter
Som dekorasjonsmateriell brukes for det meste stein og røtter. Dette får du kjøpt hos din zooforhandler. Plasser de største dekorasjonene bakerst i akvarie, og de mindre lenger frem. Hos din zooforhandler vil du også finne et stort utvalg av forskjellige akvarieplanter. Kjøp store, kraftige planter til bakre halvdel, og lavere planter til fremre havdel av akvarie. En tommelfinger regel er at ca. halvparten av bunnene i akvariet skal være dekket av planter.
Velg hurtigvoksende og enkle planter til å begynne med. Det er viktig å få i gang planteveksten for å holde algene i sjakk. Se for øvrig NZBs egne folder om akvarieplanter.

Belysning og filtrering
Lys er en livsnødvendighet for alt liv. Dette gjelder også for akvariefisker og ikke minst akvarieplanter. Uten tilpasset lys får man ikke til den biologiske balansen i akvariet. I akvarier opptil 50L kan man til nød bruke lyspærer, mens til større akvarier må man bruke lysrør eller kvikksølvbelysning. Ca. 12 timers belysning per dag er å anbefale. For å lette på renholdet bør man ha et motordrevet filter. Det finnes mange ulike modeller å velge blant, men som hovedregel kan vi si at man velger innvendig filter til små akvarier, og utvendig filter til større akvarier.

Akvariefiskenes tilpassing
Når du har bestemt deg for hvilke fisker du vil ha, blir de fanget og lagt i spesielle transportposer hos din lokale zooforhandler. Når du kommer hjem legger du posen uåpnet i akvariet i ca.15 min. Deretter åpner du posen og heller inn litt av vannet fra akvariet. Venter noen minutter og gjør det samme til posen er full av vann. Nå tipper du forsiktig de nye fiskene ut i akvariet. En annen måte å gjøre dette på er å ha et helt rent fat eller en balje tilgjengelig. Slipp ut fiskene fra posen med vannet og tilfør litt vann fra akvariet hvert 5 min. Etter ca. en halvtime slipper du forsiktig fiskene ut i akvariet. Dette kalles akklimatisering, og ved å gjøre dette nøye, forbedrer du sjansene for at de nye fiskene skal klare overgangen betydelig. Det første døgnet bør ikke fiskene mates, da de har mer enn nok med å gjøre seg kjent i sitt nye miljø. Vær ekstra oppmerksom på de nye fiskenes oppførsel og helsetilstand.

Ved mistanke om sykdom, nøl ikke å kontakte din zooforhandler.

Fôring
Det finnes en rekke høykvalitetsmerker med fiskefôr på markedet. Det viktigste, ved siden av å velge et kvalitetsfôr, er variasjon. Du bør variere mellom flakfôr, granulatfôr, frossenfôr, fôrtabletter og levendefôr. Gi aldri mer mat enn det blir spist opp på to-tre minutter. Som nybegynner bør du ikke mate fiskene mer enn en gang per dag. Når man har lært seg riktig fôrteknikk, kan man begynne å fore flere ganger per dag. Det er mangedobbelt antall akvariefisker som har dødd av overfôring, enn som har dødd av sult.

Løpende vedlikehold
For at dine fisker skal trives, bør du regelmessig slamsuge og bytte en tredjedel av vannet ca. to ganger per måned. Dette gjør at den biologiske balansen er inntakt og du slipper storrengjøringer, som verken du eller fiskene dine vil sette stor pris på. Regelmessige vannbytter gjør også at nyinnkjøpt fisk vil ha vesentlig bedre forutsettinger for å overleve. Alger på rutene skrapes vekk med algeskrape og fra steiner med skubbesvamp. Gule og visne planteblader fjernes.
 

Fór og fóringsrutiner.

Vi ønsker alle det beste for fiskene våre, og vi vil selvsagt at de skal få den maten de både liker og trenger. Her har vi skrevet en artikkel om emnet. Vi håper du kan finne litt nyttig informasjon her.

Hva slags fór?
Det finnes veldig mye forskjellig fórtyper ute på markedet, og det er ikke alltid lett å vite hva
man skal velge. Det er også mange meninger ute og går i diskusjonen om hvilket fór som er best næringsmessig og i forhold til forurensing av akvarievannet. Her tar vi for oss endel av de vanlige fórtypene man kommer over. Husk på at endel fisker har spesielle krav når det kommer til fór.
Informasjonen på denne siden gjelder først og fremst de vanlige akvariefiskene.

Flakfór
Flakfóret er kanskje det første fóret du kjøper når du skaffer deg et akvarium. De aller fleste vanlige akvariefiskene vil akseptere dette fóret daglig. Flakfór er et fint tilleggsfór, men man bør også ha andre fórtyper ved siden av. Det negative med flakfór er at næringsinnholdet er relativt lavt og fiskene kan få forstoppelse om de spiser seg mette på dette fóret, da det eser i magen.

Pellets/tablettfór
Bunnlevende fisk vil sette stor pris på tørrfór i tablett/pellet-form. Denne synker raskt til bunnen slik at fisk som maller, botia, åler o.l. får en sjanse til å få i seg mat. Flakfóret rekker gjerne ikke å nå bunnen før det er oppspist av fisker som lever i topp og mellomsjiktet i karet. Tablettfór fåes i flere varianter, med forskjellig innhold. Noen er komprimert tørrfór mens andre fåes som algetabletter - noe algeetende maller vil sette pris på.

Levendefór
Levendefór er det fóret som har høyest næringsverdi. Det mest vanlige å fóre med av levendefór er små virvelløse dyr som f.eks artemia og dafnier (vannlopper) i tillegg til mygglarver, melormer o.l.
Det meste av levende fór smaker mye bedre enn tørrfór og det at maten er levende trigger også jaktinstinktet.

I vår- og sommerhalvåret er det enkelt å fange levendefór på egenhånd hvis man er i nærheten av en plass der det er stabile mengder med vann. Med en håv og en bøtte kan man lett fange levendefór og skjemme bort fiskene med sorte mygglarver, cyclops og annet snadder hele sommeren.
Ellers får man også kjøpt levendefór i en velutstyrt akvarieforretning.
Man får også kjøpt artemiaegg som man kan klekke hjemme selv. Dette er ypperlig yngelfór med meget høy næringsverdi. Større fisker spiser også dette.

Frossenfór
Frossenfór er et fint alternativ dersom man ikke får tak i levendefór.
Mygglarver, artemia, dafnier, sirisser og det meste annet av levendefór kan også fåes i frossenpakker. Mygglarver finnes som hvite, sorte og røde. De hvite er de som har lavest næringsinnhold og smak, mens røde (også kalt blodormer) har høyest.

Det man må være obs på dersom man kjøper røde mygglarver er at disse har en lei tendens til å forårsake voldsomme allergiske reaksjoner selv hos mennesker som ikke har allergi for mygg eller insekter til vanlig. Derfor bør man alltid passe på å ikke ta i disse med bare hendene. Hudkontakt med røde mygglarver frarådes.
Fiskene derimot, er veldig glad i denne delikatessen, og selv bruker vi mest røde mygglarver når det kommer til frossenfór.

Annet
Ved siden av det som er nevnt så langt kan man også få tak i andre typer fór, som f.eks mygglarver i gelé (på bildet) eller fór som er mer spesialisert for en type fisk. (Spesielt for store ciklider, spesielt for discus o.l.) Noen fisker er særere i matveien enn andre, og man bør alltid skaffe seg kunnskap om en fisks krav til fór før man kjøper fisken. Det finnes en god del rovfisk som ikke vil godta standard akvariefór.

Hvor ofte skal jeg fóre?
Et spørsmål de fleste nye akvarister stiller seg er dette - Hvor ofte trenger fiskene mat?
Overfóring er noe nesten alle vil oppleve i startfasen, og det er ikke en uvanlig dødsårsak for fiskene.
Det er lett å få for seg at fiskene trenger mye mer mat enn de egentlig gjør. De fleste fisker kan faktisk klare seg fint i ukesvis uten mat! Å ha et par fóringsfrie dager i uka er bare sunt for fiskene, med mindre det dreier seg om yngel eller andre spesielle forhold.
Fiskene har en tendens til å spise opp maten nærmest uansett hvor mye man gir og da er det lett å tenke at de sikkert er sultne! Men saken er den at fisken vil spise så lenge det er noe å spise på. Maten blir da ikke skikkelig fordøyd og vil komme ut igjen fremdeles stappfull av næring. Dette vil igjen føre til forurensing av vannet, fiskedød og økt algevekst.

Å fóre to ganger om dagen er en grei regel. Gjerne da med forskjellig type fór de to gangene, f.eks. tørrfór om morgenen og frossen/levendefór om kvelden. Og - som sagt - en eller to fóringsfrie dager pr. uke.

Feriefór
Som sagt klarer fiskene seg fint i opptil 3 uker uten mat og du kan derfor uten større problemer dra på ferie uten at noen må passe fiskene dine. Hvis man ikke liker tanken på dette, kan man få kjøpt såkalt feriefór. Dette er fórsticks som løser seg opp svært sakte og skal vare i opptil 2 uker. Mange erfarer imidlertid at dette griser til vannet noe fryktelig, mens de som har latt fiskene være uten mat i ferien kommer hjem til et kar som er skinnende rent og finplukket for alger og andre uhumskheter.

Yngelfór
Å få yngel er alltid like moro, uansett om det er guppy eller en sjelden ciklide som yngler.
Det vanskeligste når det kommer til oppdrett er gjerne å få til å fóre opp yngelen på riktig måte.
Her finnes det også mange ulike fórtyper man kan bruke, litt ettersom hvor stor eller liten yngelen er.
Husk på at yngel fødes/klekkes med en plommesekk - en liten, medfødt matpakke som skal vare et par dager, og som skal brukes opp! Yngelen vil nok ta til seg mat dersom du - selvfølgelig i beste mening - serverer, men du risikerer da at yngelen får forstoppelse og dør...
Den første tiden etter at plommesekken er spist opp kan man omtrent ikke fóre for ofte - men man kan fôre for mye! Fór ofte, men veldig små mengder av gangen.
Det er fort gjort at vannet i yngelkar blir ødelagt av overfôring, derfor er det viktig å bytte vann ofte - helst daglig.

Fôrtyper

Noen vanlige typer fôr

Tørrfôr

Til hverdags er flakfôr eller granulat lettvint og helt greit for voksne fisk, så lenge man varierer med litt frossent eller levende fôr innimellom.

Husk at tørrfôr i åpnet forpakning mister store deler av næringsinnholdet lenge før datoen går ut. Kjøp fra kjente fabrikanter, og aldri større bokser enn at du klarer å bruke dem opp innen et halvt år.

Frossenfôr

Røde mygglarver kan framkalle allergi hos mennesker, og hos allergiske personer kan de framkalle sterke reaksjoner. Bruk et redskap i stedet for å røre mygglarvene med fingrene, eller vask fingrene godt etter å ha tatt i dem.

Frossen artemia (eng.: brine shrimps) er det også mulig å kjøpe i akvariebutikken. Størrelsen på dette fôret gjør at det stort sett passer best til voksne fisk.

Oksehjerte kan man kjøpe hos slakteren, fryse ned og raspe opp til fiskene. Man får også kjøpt ferdig raspet og frosset oksehjerte i akvariebutikken, men det koster selvsagt veldig mye mer.

Levende fôr

Levende mygglarver får man kjøpt i mange akvariebutikker. Disse må være av prima kvalitet (døde mygglarver i posen er et tegn på det motsatte), ellers kan de påføre fisken sopp.

Mye levende fôr er enkelt å kultivere selv. Infusorier og mikroorm er gode eksempler på dette. Hvordan dyrke infusorier og mikroorm kan du lese om på en egen side om levende fôr. Artemia (eng.: brine shrimps) er små saltvannsreker som er litt vanskeligere å dyrke selv, derfor er det mer vanlig å kjøpe dem frosne på dyrebutikken.

Ferskfôr

Kampfisk kan bli svært glade for å få rester fra kjøleskapet. De elsker kjøtt og innvoller. De er også så småspiste at du kan legge av litt fra matlagingen uten at gjestene dine må gå sultne fra bords av den grunn. Pass bare på at kjøttet ikke er saltet, krydret, røket eller fullt av konserveringsmidler.

Variasjon

Det er lurt å variere på kosten. Men vær oppmerksom på at hvis du fôrer lenge med bare én type fôr, for så å gå plutselig over til en annen type, kan dette bli et (usunt) sjokk.

Hvorfor er vannet uklart?
Erfaringer viser at svært mange akvarister plages med grumset og uklart vann. I noen tilfeller er problemet så betydelig og langvarig at akvaristen gir opp sin hobby. Det burde ikke være nødvendig! De fleste tilfeller av uklart vann skyldes svevende mikroskopiske organismer, som infusorier (encellede dyr), bakterier og/eller alger, som har formert seg opp til en så stor bestand at de påvirker sikten i vannet. Den underliggende årsaken er som regel én eller flere av følgende tre alternativer:

Akvariet er nystartet. Et akvarium må alltid gjennomgå en viss innkjøringsfase før de biologiske prosessene fungerer tilfredsstillende. De første dagene eller ukene er grumset vann på grunn av infusorier (encellede dyr), bakterier etc. vanlig. Ofte er det kombinert med høyt innhold av nitrit. Vent til det går over av seg selv. Overdrevet renhold, vasking av grus og filterpatroner, etc. gjør nesten alltid problemet værre! Skift gjerne noe vann, men aldri mer enn ca. 1/3 pr dag (inntil 50% dersom problemet er kombinert med nitrit-forgiftning). Fisker bør ikke settes i akvariet før det har klarnet opp. Dersom det allerede går fisk i akvariet, må fôringen reduseres til et minimum. I motsatt fall kan modningsprosessen ta lengre tid.

Det fôres for mye. Fôringen må alltid tilpasses den mengden av dyr som er i akvariet. Dersom det gis så mye mat at noe blir liggende å råtne på bunnen, vil man alltid få grumset vann. Problemet er nesten alltid kombinert med høyt nitrit-innhold. Fjern fôr som ligger og råtner, skift noe vann (maks. 50% pr. dag), og reduser fôringen. Husk å justere pH og GH på det nye vannet!

Filtreringen er utilstrekkelig. Mengden og typen av filtrering må være tilpasset akvariets størrelse og hva slags og hvor mange fisker som er i det. Store fisker og fisker som graver krever kraftige mekaniske filtre om vannet skal holdes klart. De aller fleste akvarier har så mange fisker i forhold til vannvolumet at et godt biologisk filter også er påkrevd. Følg produsentens anbefalinger for bruken av filteret, både når det gjelder størrelse og valg av filtermateriale.

Levende fôr

Levende fôr er veldig næringsrikt. For kampfisk (og andre rovfisk) er det en meget viktig del av kosten.

Hvis man har lyst til å drette opp yngel, er det en fordel å sette seg inn i dette temaet. Prøver man å ale opp yngelen med tørrfôr vil de vokse saktere, og færre vil overleve barndommen.

Voksne fisk stiller de ikke like høye krav til kosten, og kan gå lenge på bare tørrfôr. Likevel er det en fordel å variere kosten. Kampfisk som jevnlig får mygglarver eller andre delikatesser, blir mer aktive og får sterkere farger og immunforsvar.

Infusjonsdyr.
Bilde fra Wikimedia Commons

Infusorier

Også kalt infusjonsdyr.

Disse er bittesmå encellede organismer som lever av bakterier. Derfor finner man dem i alle vann der noe ligger og råtner. Når vannet i akvariet blir melkehvitt eller gråaktig, for eksempel når akvariet er nytt, sier man gjerne at det er bakterier som gjør vannet ugjennomsiktig. Det man ser er egentlig infusoriene som lever av bakteriene.

Infusorier er et velegnet fôr for nyklekket yngel. Størrelsen er riktig, og næringsinnholdet er bra. Infusorier forurenser ikke vannet, da de holder seg i live til de blir spist.

I alle beplantede akvarier finnes det noen infusorier fra før. I akvarier med mange planter kan yngel overleve på de infusoriene som fra før av lever i akvariet. Hvis man filtrerer for kraftig, fjerner man infusoriene.

Når man skal drette opp kampfisk, bruker man ofte et strippet yngelakvarium uten planter. Da trenger man en infusorie-kultur som man kan fôre med.

Å starte en kultur

Du trenger ingen startkultur. Fyll 1-2 liter springvann på et glass. Glasset bør ha et slags lokk så ikke vannet støver ned. Slipp en rå potetbit (uten skall) ned i glasset. Du kan også bruke en bit bananskall som har blitt skylt og deretter tørket.

Plasser glasset et lyst sted med romtemperatur eller litt varmere. Vent noen dager.

Når vannet er blitt grått eller hvitaktig, er det på grunn av infusorier. Ta ut poteten/bananskallet. Kulturen er klar.

Nå kan du ta ut vann og infusorier med en pipette (dråpeteller) eller en sprøyte, og dryppe oppi til yngelen.

Fôr infusoriene med noen dråper skummet melk et par ganger i uken, så dør de ikke ut. Det kan være lurt å ha to kulturer om gangen, som du starter opp med noen dagers mellomrom.

Mikroorm

Vitenskapelig navn: Panagrellus redivivus, syn.: Panagrellus silusiae. Engelsk navn: microworms.

Dette er flatormer, små, hvite makk som er 0,5-2 mm lange og 0,05 mm tykke. I naturen er de nedbrytere som lever i jord.

I likhet med kampfisken trives og formerer de seg best mellom 25 og 28 grader Celsius. I motsetning til kampfisken kan de overleve minusgrader.

Å starte en kultur

For å dyrke disse trenger du en startkultur. Når du først har noe å starte med, er resten enkelt.

Finn en beholder i passe størrelse, med lokk. Selv bruker jeg en plastboks på størrelse med en matboks.

Lag en grøt av mel og vann som dekker bunnen av boksen. Du kan bruke alle typer mel, eller frokostblanding (uten frukt, sukker o.l). Jeg foretrekker en blanding av havrekli og hvetemel (mikroormen er også veldig glad i hvetemel).

Stikk gjerne to-tre hull i lokket. Hvis husflua blir fristet til å legge egg i disse, får du noen maggoter som bonus. Disse kan du gi til de større fiskene.

Tilfør startkulturen til grøten, og dryss et par små klyper tørrgjær over det hele. Mikroormen sprer seg fort utover. I løpet av 1-7 dager (avhengig av temperatur, fuktighet osv.) skal de ha spredd seg utover hele boksen. Oppbevar kulturen i romtemperatur. 25 grader Celsius er ideelt.

Når mikroormene trives, kryper de oppover på veggene på boksen. Skrap løs rømlingene med en finger, og stikk fingeren i akvarievannet. Mikroormene synker nedover. Hvis de får tid til å gjemme seg vekk i grusen, er det bare bunndyrene som får glede av dem. Det kan derfor være en fordel å ha bar glassbunn i akvariet når man driver med yngel.

Mikroorm kan overleve i mer enn 24 timer i akvarievann.

Hvis kultuen trives, vil grøten etter hvert bli mer flytende. Da må du fylle på med mer mel.

Dryss 1-3 klyper tørrgjær over kulturen 1-3 ganger i uken, alt etter hvor intens produksjon av mikroorm du ønsker.

Produksjonen kan plutselig falle drastisk. Det kan derfor være lurt å ha to kulturer gående om gangen, startet med et par ukers mellomrom. Etter 4-6 uker begynner kulturen å lukte, og du bør begynne med en ny.

Artemia

Engelsk: brine shrimps

En mer krevende type levendefôr som derfor er populær mest blant ihuga oppdrettere. Man kan kjøpe uklekkede artemie-egg med eller uten skall i zoo-butikken. For å kultivere disse må man blande til saltvann i riktig forhold og sette opp en beholder på et par-tre liter under en sterk lyskilde. Saltvannet i beholderen skal gjennomluftes, så her trenger man også en lufkompressor, en slange og en luftstein.

For mange innebærer dette en investering. Jeg har ikke prøvd å kultivere artemia, så noen oppskrift på det finner du ikke her. Hvis du har utstyret fra før, eller av annen grunn har lyst til å prøve med artemia, finnes det mange gode oppskrifter rundt på nettet.

Bananflue.
Bilde fra Wikimedia Commons

Bananfluer

Vitenskapelig navn: Drosophila melanogaster

Disse er svært næringsrike og visstnok lette å dyrke, hvis man får tak i en startkultur. På grunn av størrelsen, er de velegnet som fôr til voksne fisk. Det finnes en variant med forkrøplede vinger, slik at man slipper å få huset fullt av fluer. Bananfluer har jeg ikke erfaring med selv, så noen oppskrift på det finner du ikke her. På Sveins hjemmesider, derimot, finner du et kapittel om disse fluene.

Eddikål

Lat.: Anguillula aceti

Levende fôr som visstnok er enkelt å dyrke fram hvis man har en startkultur. Passer bra til yngel. Mer skal jeg ikke skrive om dette fôret, du kan heller lese mer om det på Sveins hjemmesider.

Daphnier

Vannlopper som blant akvarister i mange år har blitt dyrket fram som levende fôr.

Moina

Moina er en asiatisk daphnie som har blitt populær de siste årene.

Hjuldyr

Hjuldyr har kommet inn i akvaristikken i det siste, og brukes som en mer næringsrik erstatning for infusorier. Ulempen er at man trenger en startkultur.

Insekter

Mygg og små fluer kan være en kjærkommen avveksling i menyen til kjøttetende fisk. Sprell levende insekter foretrekkes selvsagt. Enkelte fisk kan riktignok overtales til å ta drepte eller svimeslåtte eksemplarer, men ferske må de være. Så hvis du er en lidenskapelig myggjeger, kan du med hell kombinere akvariehobbyen med dette.

Mygglarver

Mygglarver kan man få kjøpt levende, frosne eller tørkede på akvariebutikken. Tre typer er vanlig; svarte, røde og hvite. De røde kan framkalle allergi hos mennesker, så vask hendene grundig etter å ha tatt i dem.

Hvis man kjøper levende mygglarver, må man passe på at alle virkelig er i live. Hvis noen ligger døde og fulle av sopp, kan soppen gå over på kampfisken, og man får fort en liten fisketragedie på sine skuldre.

Noen «dyrker» mygglarver selv, ved å sette ut et lite kar med vann på verandaen i sommermånedene. Mye rart kan nok begynne å leve oppi der, men jeg vil verken tilråde eller fraråde denne metoden. Jeg har ikke brukt den selv, og aner ikke noe om eventuell smitterisiko (se avsnittet under).

Selvplukk

Man kan sommerstid finne mange rare skapninger i vann og bekker rundt omkring. Det kan være fristende å sanke inn litt fôr til fiskene sine. Det er greit å ha i bakhodet at man ikke kan vite hvilke mikroorganismer og eventuelle parasitter som følger med, eller hvordan disse vil påvirke fisk og akvarier.

	Praktisk boks til mikroorm. Stikk gjerne et par hull i lokket. Denne boksen er ca. 19 cm lang, 12 cm bred og 7 cm høy. Deig-laget i bunnen er mindre enn 1 cm tykt.
	Mikroorm som kryper opp sidene på boksen og danner et mønster. Kan skrapes av med f.eks. fingeren og gis til yngelen umiddelbart. At ormene kryper oppover sidene og danner mønster, er et tegn på at de trives, og at de formerer seg rimelig raskt. Når mikroormen trives, er mønstrene i evig forandring.