Fór og fóringsrutiner.

Vi ønsker alle det beste for fiskene våre, og vi vil selvsagt at de skal få den maten de både liker og trenger. Her har vi skrevet en artikkel om emnet. Vi håper du kan finne litt nyttig informasjon her.

Hva slags fór?
Det finnes veldig mye forskjellig fórtyper ute på markedet, og det er ikke alltid lett å vite hva
man skal velge. Det er også mange meninger ute og går i diskusjonen om hvilket fór som er best næringsmessig og i forhold til forurensing av akvarievannet. Her tar vi for oss endel av de vanlige fórtypene man kommer over. Husk på at endel fisker har spesielle krav når det kommer til fór.
Informasjonen på denne siden gjelder først og fremst de vanlige akvariefiskene.

Flakfór
Flakfóret er kanskje det første fóret du kjøper når du skaffer deg et akvarium. De aller fleste vanlige akvariefiskene vil akseptere dette fóret daglig. Flakfór er et fint tilleggsfór, men man bør også ha andre fórtyper ved siden av. Det negative med flakfór er at næringsinnholdet er relativt lavt og fiskene kan få forstoppelse om de spiser seg mette på dette fóret, da det eser i magen.

Pellets/tablettfór
Bunnlevende fisk vil sette stor pris på tørrfór i tablett/pellet-form. Denne synker raskt til bunnen slik at fisk som maller, botia, åler o.l. får en sjanse til å få i seg mat. Flakfóret rekker gjerne ikke å nå bunnen før det er oppspist av fisker som lever i topp og mellomsjiktet i karet. Tablettfór fåes i flere varianter, med forskjellig innhold. Noen er komprimert tørrfór mens andre fåes som algetabletter - noe algeetende maller vil sette pris på.

Levendefór
Levendefór er det fóret som har høyest næringsverdi. Det mest vanlige å fóre med av levendefór er små virvelløse dyr som f.eks artemia og dafnier (vannlopper) i tillegg til mygglarver, melormer o.l.
Det meste av levende fór smaker mye bedre enn tørrfór og det at maten er levende trigger også jaktinstinktet.

I vår- og sommerhalvåret er det enkelt å fange levendefór på egenhånd hvis man er i nærheten av en plass der det er stabile mengder med vann. Med en håv og en bøtte kan man lett fange levendefór og skjemme bort fiskene med sorte mygglarver, cyclops og annet snadder hele sommeren.
Ellers får man også kjøpt levendefór i en velutstyrt akvarieforretning.
Man får også kjøpt artemiaegg som man kan klekke hjemme selv. Dette er ypperlig yngelfór med meget høy næringsverdi. Større fisker spiser også dette.

Frossenfór
Frossenfór er et fint alternativ dersom man ikke får tak i levendefór.
Mygglarver, artemia, dafnier, sirisser og det meste annet av levendefór kan også fåes i frossenpakker. Mygglarver finnes som hvite, sorte og røde. De hvite er de som har lavest næringsinnhold og smak, mens røde (også kalt blodormer) har høyest.

Det man må være obs på dersom man kjøper røde mygglarver er at disse har en lei tendens til å forårsake voldsomme allergiske reaksjoner selv hos mennesker som ikke har allergi for mygg eller insekter til vanlig. Derfor bør man alltid passe på å ikke ta i disse med bare hendene. Hudkontakt med røde mygglarver frarådes.
Fiskene derimot, er veldig glad i denne delikatessen, og selv bruker vi mest røde mygglarver når det kommer til frossenfór.

Annet
Ved siden av det som er nevnt så langt kan man også få tak i andre typer fór, som f.eks mygglarver i gelé (på bildet) eller fór som er mer spesialisert for en type fisk. (Spesielt for store ciklider, spesielt for discus o.l.) Noen fisker er særere i matveien enn andre, og man bør alltid skaffe seg kunnskap om en fisks krav til fór før man kjøper fisken. Det finnes en god del rovfisk som ikke vil godta standard akvariefór.

Hvor ofte skal jeg fóre?
Et spørsmål de fleste nye akvarister stiller seg er dette - Hvor ofte trenger fiskene mat?
Overfóring er noe nesten alle vil oppleve i startfasen, og det er ikke en uvanlig dødsårsak for fiskene.
Det er lett å få for seg at fiskene trenger mye mer mat enn de egentlig gjør. De fleste fisker kan faktisk klare seg fint i ukesvis uten mat! Å ha et par fóringsfrie dager i uka er bare sunt for fiskene, med mindre det dreier seg om yngel eller andre spesielle forhold.
Fiskene har en tendens til å spise opp maten nærmest uansett hvor mye man gir og da er det lett å tenke at de sikkert er sultne! Men saken er den at fisken vil spise så lenge det er noe å spise på. Maten blir da ikke skikkelig fordøyd og vil komme ut igjen fremdeles stappfull av næring. Dette vil igjen føre til forurensing av vannet, fiskedød og økt algevekst.

Å fóre to ganger om dagen er en grei regel. Gjerne da med forskjellig type fór de to gangene, f.eks. tørrfór om morgenen og frossen/levendefór om kvelden. Og - som sagt - en eller to fóringsfrie dager pr. uke.

Feriefór
Som sagt klarer fiskene seg fint i opptil 3 uker uten mat og du kan derfor uten større problemer dra på ferie uten at noen må passe fiskene dine. Hvis man ikke liker tanken på dette, kan man få kjøpt såkalt feriefór. Dette er fórsticks som løser seg opp svært sakte og skal vare i opptil 2 uker. Mange erfarer imidlertid at dette griser til vannet noe fryktelig, mens de som har latt fiskene være uten mat i ferien kommer hjem til et kar som er skinnende rent og finplukket for alger og andre uhumskheter.

Yngelfór
Å få yngel er alltid like moro, uansett om det er guppy eller en sjelden ciklide som yngler.
Det vanskeligste når det kommer til oppdrett er gjerne å få til å fóre opp yngelen på riktig måte.
Her finnes det også mange ulike fórtyper man kan bruke, litt ettersom hvor stor eller liten yngelen er.
Husk på at yngel fødes/klekkes med en plommesekk - en liten, medfødt matpakke som skal vare et par dager, og som skal brukes opp! Yngelen vil nok ta til seg mat dersom du - selvfølgelig i beste mening - serverer, men du risikerer da at yngelen får forstoppelse og dør...
Den første tiden etter at plommesekken er spist opp kan man omtrent ikke fóre for ofte - men man kan fôre for mye! Fór ofte, men veldig små mengder av gangen.
Det er fort gjort at vannet i yngelkar blir ødelagt av overfôring, derfor er det viktig å bytte vann ofte - helst daglig.

Fôrtyper

Noen vanlige typer fôr

Tørrfôr

Til hverdags er flakfôr eller granulat lettvint og helt greit for voksne fisk, så lenge man varierer med litt frossent eller levende fôr innimellom.

Husk at tørrfôr i åpnet forpakning mister store deler av næringsinnholdet lenge før datoen går ut. Kjøp fra kjente fabrikanter, og aldri større bokser enn at du klarer å bruke dem opp innen et halvt år.

Frossenfôr

Røde mygglarver kan framkalle allergi hos mennesker, og hos allergiske personer kan de framkalle sterke reaksjoner. Bruk et redskap i stedet for å røre mygglarvene med fingrene, eller vask fingrene godt etter å ha tatt i dem.

Frossen artemia (eng.: brine shrimps) er det også mulig å kjøpe i akvariebutikken. Størrelsen på dette fôret gjør at det stort sett passer best til voksne fisk.

Oksehjerte kan man kjøpe hos slakteren, fryse ned og raspe opp til fiskene. Man får også kjøpt ferdig raspet og frosset oksehjerte i akvariebutikken, men det koster selvsagt veldig mye mer.

Levende fôr

Levende mygglarver får man kjøpt i mange akvariebutikker. Disse må være av prima kvalitet (døde mygglarver i posen er et tegn på det motsatte), ellers kan de påføre fisken sopp.

Mye levende fôr er enkelt å kultivere selv. Infusorier og mikroorm er gode eksempler på dette. Hvordan dyrke infusorier og mikroorm kan du lese om på en egen side om levende fôr. Artemia (eng.: brine shrimps) er små saltvannsreker som er litt vanskeligere å dyrke selv, derfor er det mer vanlig å kjøpe dem frosne på dyrebutikken.

Ferskfôr

Kampfisk kan bli svært glade for å få rester fra kjøleskapet. De elsker kjøtt og innvoller. De er også så småspiste at du kan legge av litt fra matlagingen uten at gjestene dine må gå sultne fra bords av den grunn. Pass bare på at kjøttet ikke er saltet, krydret, røket eller fullt av konserveringsmidler.

Variasjon

Det er lurt å variere på kosten. Men vær oppmerksom på at hvis du fôrer lenge med bare én type fôr, for så å gå plutselig over til en annen type, kan dette bli et (usunt) sjokk.

Hvorfor er vannet uklart?
Erfaringer viser at svært mange akvarister plages med grumset og uklart vann. I noen tilfeller er problemet så betydelig og langvarig at akvaristen gir opp sin hobby. Det burde ikke være nødvendig! De fleste tilfeller av uklart vann skyldes svevende mikroskopiske organismer, som infusorier (encellede dyr), bakterier og/eller alger, som har formert seg opp til en så stor bestand at de påvirker sikten i vannet. Den underliggende årsaken er som regel én eller flere av følgende tre alternativer:

Akvariet er nystartet. Et akvarium må alltid gjennomgå en viss innkjøringsfase før de biologiske prosessene fungerer tilfredsstillende. De første dagene eller ukene er grumset vann på grunn av infusorier (encellede dyr), bakterier etc. vanlig. Ofte er det kombinert med høyt innhold av nitrit. Vent til det går over av seg selv. Overdrevet renhold, vasking av grus og filterpatroner, etc. gjør nesten alltid problemet værre! Skift gjerne noe vann, men aldri mer enn ca. 1/3 pr dag (inntil 50% dersom problemet er kombinert med nitrit-forgiftning). Fisker bør ikke settes i akvariet før det har klarnet opp. Dersom det allerede går fisk i akvariet, må fôringen reduseres til et minimum. I motsatt fall kan modningsprosessen ta lengre tid.

Det fôres for mye. Fôringen må alltid tilpasses den mengden av dyr som er i akvariet. Dersom det gis så mye mat at noe blir liggende å råtne på bunnen, vil man alltid få grumset vann. Problemet er nesten alltid kombinert med høyt nitrit-innhold. Fjern fôr som ligger og råtner, skift noe vann (maks. 50% pr. dag), og reduser fôringen. Husk å justere pH og GH på det nye vannet!

Filtreringen er utilstrekkelig. Mengden og typen av filtrering må være tilpasset akvariets størrelse og hva slags og hvor mange fisker som er i det. Store fisker og fisker som graver krever kraftige mekaniske filtre om vannet skal holdes klart. De aller fleste akvarier har så mange fisker i forhold til vannvolumet at et godt biologisk filter også er påkrevd. Følg produsentens anbefalinger for bruken av filteret, både når det gjelder størrelse og valg av filtermateriale.

Levende fôr

Levende fôr er veldig næringsrikt. For kampfisk (og andre rovfisk) er det en meget viktig del av kosten.

Hvis man har lyst til å drette opp yngel, er det en fordel å sette seg inn i dette temaet. Prøver man å ale opp yngelen med tørrfôr vil de vokse saktere, og færre vil overleve barndommen.

Voksne fisk stiller de ikke like høye krav til kosten, og kan gå lenge på bare tørrfôr. Likevel er det en fordel å variere kosten. Kampfisk som jevnlig får mygglarver eller andre delikatesser, blir mer aktive og får sterkere farger og immunforsvar.

Infusjonsdyr.
Bilde fra Wikimedia Commons

Infusorier

Også kalt infusjonsdyr.

Disse er bittesmå encellede organismer som lever av bakterier. Derfor finner man dem i alle vann der noe ligger og råtner. Når vannet i akvariet blir melkehvitt eller gråaktig, for eksempel når akvariet er nytt, sier man gjerne at det er bakterier som gjør vannet ugjennomsiktig. Det man ser er egentlig infusoriene som lever av bakteriene.

Infusorier er et velegnet fôr for nyklekket yngel. Størrelsen er riktig, og næringsinnholdet er bra. Infusorier forurenser ikke vannet, da de holder seg i live til de blir spist.

I alle beplantede akvarier finnes det noen infusorier fra før. I akvarier med mange planter kan yngel overleve på de infusoriene som fra før av lever i akvariet. Hvis man filtrerer for kraftig, fjerner man infusoriene.

Når man skal drette opp kampfisk, bruker man ofte et strippet yngelakvarium uten planter. Da trenger man en infusorie-kultur som man kan fôre med.

Å starte en kultur

Du trenger ingen startkultur. Fyll 1-2 liter springvann på et glass. Glasset bør ha et slags lokk så ikke vannet støver ned. Slipp en rå potetbit (uten skall) ned i glasset. Du kan også bruke en bit bananskall som har blitt skylt og deretter tørket.

Plasser glasset et lyst sted med romtemperatur eller litt varmere. Vent noen dager.

Når vannet er blitt grått eller hvitaktig, er det på grunn av infusorier. Ta ut poteten/bananskallet. Kulturen er klar.

Nå kan du ta ut vann og infusorier med en pipette (dråpeteller) eller en sprøyte, og dryppe oppi til yngelen.

Fôr infusoriene med noen dråper skummet melk et par ganger i uken, så dør de ikke ut. Det kan være lurt å ha to kulturer om gangen, som du starter opp med noen dagers mellomrom.

Mikroorm

Vitenskapelig navn: Panagrellus redivivus, syn.: Panagrellus silusiae. Engelsk navn: microworms.

Dette er flatormer, små, hvite makk som er 0,5-2 mm lange og 0,05 mm tykke. I naturen er de nedbrytere som lever i jord.

I likhet med kampfisken trives og formerer de seg best mellom 25 og 28 grader Celsius. I motsetning til kampfisken kan de overleve minusgrader.

Å starte en kultur

For å dyrke disse trenger du en startkultur. Når du først har noe å starte med, er resten enkelt.

Finn en beholder i passe størrelse, med lokk. Selv bruker jeg en plastboks på størrelse med en matboks.

Lag en grøt av mel og vann som dekker bunnen av boksen. Du kan bruke alle typer mel, eller frokostblanding (uten frukt, sukker o.l). Jeg foretrekker en blanding av havrekli og hvetemel (mikroormen er også veldig glad i hvetemel).

Stikk gjerne to-tre hull i lokket. Hvis husflua blir fristet til å legge egg i disse, får du noen maggoter som bonus. Disse kan du gi til de større fiskene.

Tilfør startkulturen til grøten, og dryss et par små klyper tørrgjær over det hele. Mikroormen sprer seg fort utover. I løpet av 1-7 dager (avhengig av temperatur, fuktighet osv.) skal de ha spredd seg utover hele boksen. Oppbevar kulturen i romtemperatur. 25 grader Celsius er ideelt.

Når mikroormene trives, kryper de oppover på veggene på boksen. Skrap løs rømlingene med en finger, og stikk fingeren i akvarievannet. Mikroormene synker nedover. Hvis de får tid til å gjemme seg vekk i grusen, er det bare bunndyrene som får glede av dem. Det kan derfor være en fordel å ha bar glassbunn i akvariet når man driver med yngel.

Mikroorm kan overleve i mer enn 24 timer i akvarievann.

Hvis kultuen trives, vil grøten etter hvert bli mer flytende. Da må du fylle på med mer mel.

Dryss 1-3 klyper tørrgjær over kulturen 1-3 ganger i uken, alt etter hvor intens produksjon av mikroorm du ønsker.

Produksjonen kan plutselig falle drastisk. Det kan derfor være lurt å ha to kulturer gående om gangen, startet med et par ukers mellomrom. Etter 4-6 uker begynner kulturen å lukte, og du bør begynne med en ny.

Artemia

Engelsk: brine shrimps

En mer krevende type levendefôr som derfor er populær mest blant ihuga oppdrettere. Man kan kjøpe uklekkede artemie-egg med eller uten skall i zoo-butikken. For å kultivere disse må man blande til saltvann i riktig forhold og sette opp en beholder på et par-tre liter under en sterk lyskilde. Saltvannet i beholderen skal gjennomluftes, så her trenger man også en lufkompressor, en slange og en luftstein.

For mange innebærer dette en investering. Jeg har ikke prøvd å kultivere artemia, så noen oppskrift på det finner du ikke her. Hvis du har utstyret fra før, eller av annen grunn har lyst til å prøve med artemia, finnes det mange gode oppskrifter rundt på nettet.

Bananflue.
Bilde fra Wikimedia Commons

Bananfluer

Vitenskapelig navn: Drosophila melanogaster

Disse er svært næringsrike og visstnok lette å dyrke, hvis man får tak i en startkultur. På grunn av størrelsen, er de velegnet som fôr til voksne fisk. Det finnes en variant med forkrøplede vinger, slik at man slipper å få huset fullt av fluer. Bananfluer har jeg ikke erfaring med selv, så noen oppskrift på det finner du ikke her. På Sveins hjemmesider, derimot, finner du et kapittel om disse fluene.

Eddikål

Lat.: Anguillula aceti

Levende fôr som visstnok er enkelt å dyrke fram hvis man har en startkultur. Passer bra til yngel. Mer skal jeg ikke skrive om dette fôret, du kan heller lese mer om det på Sveins hjemmesider.

Daphnier

Vannlopper som blant akvarister i mange år har blitt dyrket fram som levende fôr.

Moina

Moina er en asiatisk daphnie som har blitt populær de siste årene.

Hjuldyr

Hjuldyr har kommet inn i akvaristikken i det siste, og brukes som en mer næringsrik erstatning for infusorier. Ulempen er at man trenger en startkultur.

Insekter

Mygg og små fluer kan være en kjærkommen avveksling i menyen til kjøttetende fisk. Sprell levende insekter foretrekkes selvsagt. Enkelte fisk kan riktignok overtales til å ta drepte eller svimeslåtte eksemplarer, men ferske må de være. Så hvis du er en lidenskapelig myggjeger, kan du med hell kombinere akvariehobbyen med dette.

Mygglarver

Mygglarver kan man få kjøpt levende, frosne eller tørkede på akvariebutikken. Tre typer er vanlig; svarte, røde og hvite. De røde kan framkalle allergi hos mennesker, så vask hendene grundig etter å ha tatt i dem.

Hvis man kjøper levende mygglarver, må man passe på at alle virkelig er i live. Hvis noen ligger døde og fulle av sopp, kan soppen gå over på kampfisken, og man får fort en liten fisketragedie på sine skuldre.

Noen «dyrker» mygglarver selv, ved å sette ut et lite kar med vann på verandaen i sommermånedene. Mye rart kan nok begynne å leve oppi der, men jeg vil verken tilråde eller fraråde denne metoden. Jeg har ikke brukt den selv, og aner ikke noe om eventuell smitterisiko (se avsnittet under).

Selvplukk

Man kan sommerstid finne mange rare skapninger i vann og bekker rundt omkring. Det kan være fristende å sanke inn litt fôr til fiskene sine. Det er greit å ha i bakhodet at man ikke kan vite hvilke mikroorganismer og eventuelle parasitter som følger med, eller hvordan disse vil påvirke fisk og akvarier.

	Praktisk boks til mikroorm. Stikk gjerne et par hull i lokket. Denne boksen er ca. 19 cm lang, 12 cm bred og 7 cm høy. Deig-laget i bunnen er mindre enn 1 cm tykt.
	Mikroorm som kryper opp sidene på boksen og danner et mønster. Kan skrapes av med f.eks. fingeren og gis til yngelen umiddelbart. At ormene kryper oppover sidene og danner mønster, er et tegn på at de trives, og at de formerer seg rimelig raskt. Når mikroormen trives, er mønstrene i evig forandring.