Lysmata debelius

Lysmata Wurdemanni

Linckia laevigata

Blå Linckiastjerne (nor.)

Blue Linckia sea star / Comet sea star (eng.)

Den blå linckiastjernen har en farge fra grønnblå (de juvenile) til mer metallisk blåfarge (voksen). den blir nokså stor, ca. 25 cm i diameter.

Liker godt sandbunn og mange gjemmesteder i den levende steinen.

Den tolererer godt andre sjøstjernearter.

Den krever en moden tank med alger og mikroorganismer samt detritus ("fiskebæsj!") som den spiser. Den kan eventuelt fores med flakfor eller en fiskebit eller muslingkjøtt. Den rengjør sand og levende stein. Framme under dagen. 

Linckiastjernen er meget sensitive mot endringer i oksygennivåer, salinitet og PH i vannet. Tåler ikke kobberbasert medikasjon. Det anbefales en lang aklimatiseringsperiode. Ikke ha den i luft under håndtering. 

Vær obs på parasitære snegler, Thyca crystallina.

Echunaster sp.

Orange sjøstjerne (nor.)

Orange sea star / seafish (eng.)

Denne sjøstjernen er orange til lys rød. En kraftfull og flott sjøstjerne, men nokså vanskelig å få til.

Den trives på grov sand og levende stein med alger på. Den lever av små mikrober, alger og avføring fra andre dyr.  Sjøstjernen kan spise Tridacna-muslinger, svamper og små anemoner. 

Den orange sjøstjernen er meget følsom mot endringer av vannkvalitet i akvariet, i sær oksygennivå, pH og salinitet. Den trenger lang akklimatiseringstid - gjerne dryppemetoden. Unngå at den kommer i direkte kontakt med luft ved håndtering.

Ønsker man å fore sjøstjernen kan man gi f.eks. nori (tørker sjøgress) eller muslingkjøtt som legges under den.

Fromia species

Fromiastjerne (nor.)

Red sea star (eng.)

Fromiastjernene har forskjellige nyanser av rødt i seg. En nydelig sjøstjerne på ikke mer enn 6-7 cm i diameter.

Den krever en moden tank med alger og mikroorganismer samt detritus ("fiskebæsj!") som den spiser. Den kan eventuelt fores med flakfor eller en fiskebit eller muslingkjøtt. Den rengjør sand og levende stein. Framme under dagen. 

Fromiastjernene er meget sensitive mot endringer i oksygennivåer, salinitet og PH i vannet. Tåler ikke kobberbasert medikasjon. det anbefales en lang aklimatiserigsperiode. Ikke ha den i luft under håndtering. 

Astropecten polycanthus

Sandvendende sjøstjerne (nor.)

Sandsifting seastar (eng.)

Denne sjøstjernen er nyttig å ha. Den gjør en glimrende jobb i å holde sanden hvit. Ofte blir sanden farget av diverse alger. Denne sjøstjernen flytter stadig på seg. Graver seg ned i sanden. Deretter et nytt sted. Den er aktiv og effektiv. Morsom å se på. På denne måten blir sanden snudd og algene får ikke lagt seg og misfarge sanden. Sjøstjernen er hvit og brun. 5 armer. Den er rimelig lett å få til. Den er altetende, men spiser ikke koraller og andre invetebrater. Derfor revsikker. Sanden bør optimalt være tykk. Bør ikke holdes sammen med puffer fisk.

Sjøstjernen tåler ikke raske skift i vannverdier som pH, salinitet, temperatur. Bruk lang tid på aklimatiseringen. Unngå kontakt med luft når du skal flytte den fra et sted til et annet. Tåler ikke kobberbasert medikasjon. Sjøstjernen trenger ikke å fores, men kan gis fiskebiter, muslingkjøtt og reke.

Ophiarachna incrassata

Grønn slangestjerne (nor.)

Green brittle star (eng.)

Denne sjøstjernen er nyttig å ha. Den er en god ”scavenger”. Dvs. den spiser alt av restefor og detritus. Men den er også dokumentert ikke helt revsikker. Flere akvarister har mistet små fisk til denne krabaten. Selv har jeg gode erfaringer så langt, men… Sies å være den mest effektive av slangestjernene med tanke på å spise rester / detritus. Men på grunn av sitt dårlige rykte (som dessverre er nokså sant) anbefales den ikke i korallrevsakvariet.

Sjøstjernen tåler ikke raske skift i vannverdier som pH, salinitet, temperatur. Bruk lang tid på akklimatiseringen. Unngå kontakt med luft når du skal flytte den fra et sted til et annet. Tåler ikke kobberbasert medikasjon. Sjøstjernen trenger ikke å fores, men kan gis fiskebiter, muslingkjøtt og reke.

Tridacna sp.

Kjempemuslinger (nor.)

Tridacna clams (eng.)

Det finnes forskjellig 5 typer kjempemuslinger. De heter maxima, deresa, squamosa, crocea og gigantea. Sistnevnte er ikke aktuell innen akvariehobby da den er for stor. De andre har forskjellig fargespill og egner seg godt innen akvaristikken.

Muslingen består av 2 halvdeler med skall. Når den åpner seg kommer det ut 2 bløtdels-vinger (mantel). Sentralt i dette er det en inngangsport for vannet. Inni skjellet filtreres vannet for så å komme ut igjen i en utgangsport. Muskelen inne i muslingen beveger åpningens størrelse samt fungerer som feste til underliggende område.

Muslingene krever generelt mye lys og moderat med sirkulasjon. Avhengig av et akseptabelt kalsiumnivå for å vokse.

Stichodactyli haddoni

Teppeanemone (nor.)

Carpet  saddle anemone (eng.)

Denne anemonen er en av de største anemonene og kan i naturen nå helt opp mot 70-90 cm i diameter. Kjennetegnet med relativt små tentakler som er meget giftige.  Den regnes som robust, men vil ikke alltid bli på det stedet den blir plassert. Den kan vandre i akvariet og lage stor brannskade på koraller under dens bevegelser.

Anemonen trives i mye lys og en moderat sirkulasjon. Anemonen kan være vert for klovnefisk av slagene: Amphiprion polymnus, A. clarkii, eller A. sebae. Selv har jeg 2 percula klovner i min anemone.

Dietten kan bestå av fisk, reker, muslinger. selv har jeg ikke matet min anemone på mange måneder. Den får mat ved avføringen til klovnefiskene samt at noe av foret som gis i akvariet havner ned i anemonen.

Pseudocolochirus axilogus

Sjøeple (nor.)

Sea urchin / Sea apple (eng.)

Kroppen til det australske sjøeplet er lys til mørk blå. I tillegg kan den ha en flott rødfarge. Tentaklene er røde og fiolette med hvite tupper. Føttene er gule. Dette er et nydelig dyr og et flott skue for øyet og gjør seg i et korallrevsakvarium.

Dette er et vanskelig dyr å få til å trives i et akvarium. Man bør helst mate det. Plankton er dietten i naturen. Dette er jo ikke lett å få til i akvariet, men jeg har lykkes med å mate det med mysis som jeg har sendt ned til tentaklene via en plasslange koblet til en sprøyte. Hvordan sjøeplet spiser er et flott syn i seg selv. Den bretter ut tentaklene sine og fanger små partikler i vannet som fester seg. Deretter føres en etter den andre av tentaklene inn i den sentrale munnen som renser tentakelen ren. Avføringen kommer ut periodevis i støt baktil på røret i den andre enden.

Sjøeplet beveger seg i akvariet og trives i middels til sterk sirkulasjon. Når den først har funnet sitt sted, blir den gjerne der videre. Den må på ingen måte komme i kontakt med sirkulasjonspumper eller varmekolber. Et dødt sjøeple vil forgifte alle dyr med ryggrad (vertebrater) og kunne ta livet av dem. Plutselige forandringer i pH eller saltholdighet forårsaker skade og evt. død av sjøeplet. Fisker som napper på sjøeplet er også i fare av å bli forgiftet. Eksempler på slike fisker er sommerfuglfisker og keisere.

Sjøeplet er kun for eksperter. Man må kunne lese dyrets tilstand. Ser man at dyret mistrives og skrumper inn - fjern det før det dør!! Unngå at den kommer i direkte kontakt med luft ved håndtering.

Panulirus vesicolor

Flerfarget laguster (nor.)

Blue / spiny / painted lobster 

Panulirus vesicolor en kombinasjon av lys blå farge og svart på ben og hale. Kroppen også noe militærgrønn delt av flere hvite og svarte striper.noe hvit- og svartstripete. Antennene er veldig lange og rosa i fargen. Den har ikke klør. Dette er et artig dyr og jeg har bare gode erfaringer med det.

Dette er en artig krabat. Krever et stort akvarium. Den er en typisk scavanger - spiser alt av fiskeavføring og matrester. Liker godt å gjemme seg blant levende stein. Kommer ofte fram om natten samt når man forer. Ofte sky i starten, men mer synlig etter at den har blitt kjent i karet.

Den beveger seg ved å bruke beina til å gå med, men når den blir skremt kan den skyte fart ved å slå med halen.

Eremittkreps

Turbo species

Turbo snegle (nor.)

Turbo snail (eng.)

Familie

Mollusca

Turbosneglen kan bli ca 5-7 cm i høyde. Huset er brunsvart, men blir som oftest overgrodd av lilla kalkalger ganske fort. De er nyttige å ha i et korallrevsakvarium da de er herbivore (spiser vegetabilsk føde). M.a.o. de kan benyttes som et ledd i å begrense algevekst. De er imidlertid ikke effektive mot alger med lang trådvekst, men spiser villig ”filmen” på glasset og nye vekstskudd på trådalger.

Sneglen trenger en forsiktig og langsom akklimatisering ved introduksjon i akvariet. Når de først er akklimatisert, er de imidlertid hardføre.  Hvis man introduserer noen få snegler vil det som regel etter kort tid bli mange flere snegler i akvariet. Absolutt et nærmest nødvendig nyttedyr i korallrevet.