Hurtigvoksende planter til ferskvannsakvariet

Dette er nok ikke helt for nybegynneren (Foto: Rose Utne)

Når et tropisk ferskvannsakvarium planlegges satt opp kommer spørsmålet om hvilke planter en vil ha i det. Man har gjerne sett flotte akvarier med en formidabel plantevekst og planter i mange farger og fargesjatteringer. Et virkelig syn for øyet! Dette er nok ikke helt for nybegynneren.

De akvarister som kan vise til slike fargebomber av noen akvarier har nok holdt på en stund og vet litt hva som kreves for å få dette til. Dette er gjerne erfarne akvarister som har satt seg godt inn i materien. Her er det ofte snakk om en nærmest vitenskapelig tilnærming til å få plantene til å vokse og trives. Her snakker vi gjerne om nøyaktig tilførsel av CO2, spesielt lys, nøye tilpasset plantenes behov og nøyaktig tilførsel av ulike plantegjødninger som skal til. For nybegynneren som skal sette opp sitt første ferskvannsakvarium med litt fisk og planter så bør en altså ikke hive seg over alle de flotteste og mest fargesprakende plantene som kanskje kan friste i butikkene. En bør velge klokt i starten av akvariekarrieren og heller vente litt med alle de flotte, røde plantene som frister.

Det er mye som kan gå galt helt i starten av et akvarieoppsett. En "innkjøring" av akvariet er svært viktig. Her kommer de hurtigvoksende plantene inn i bildet. Disse skal nemlig være med å skape gode betingelser i akvariet og også være det "første forsvar" mot uønsket algevekst en ofte opplever i oppstartsfasen. Når akvariet har "gått seg inn" etter et par måneder, kan en se seg om etter andre planter og sakte begynne å bytte ut noen av de hurtigvoksende med mer saktevoksende planter. I det følgende vil jeg ta for meg et par av de kanskje vanligste, hurtigvoksende plantene som en kan kikke etter i butikkene når en planlegger sitt første akvarieoppsett.

Hornblad (Ceratophyllum demersum)
Dette er en plante som naturlig finnes på flere kontinenter. En såkalt kosmopolitt. Svært hurtigvoksende i akvariet. Den danner ikke ekte røtter, men kan holdes nede ved å legge en stein over stengelen. Et par stengler i gruppe, plassert under godt lys vil gjøre at denne skyter fort i vekst. Planten er litt skjør og stengelen kan lett knekke opp i mindre biter. Disse bitene kan likevel brukes. Hornblad kan også benyttes flytende, som flyteplante. Danner da godt skjul for yngel i akvariet. Med mye hornblad flytende kan mye yngel som søker mot overflaten komme over den kritiske fasen og nå en størrelse der voksen fisk ikke viser interesse for dem. I klubbmiljøene er denne planten ofte å se på auksjonene da den hos mange akvarister er benyttet til nettopp yngelskjul i oppdrettsakvarier. Planten kan være noe sensitiv ved raske temperaturendringer eller raske endringer av vannverdier. Ved den voldsomme veksten en kan oppleve hos denne planten i akvariet så vil den også hurtig forbruke overskuddsnæring i vannet og dermed være en svært god konkurrent til brysom algevekst. Trolig skiller også planten ut veksthemmende stoffer overfor alger. Dette kalles allelopati og er en form for kjemisk krigføring en del plantearter har utviklet.

Vasspest (Egeria densa)
Dette er også en god, hurtigvoksende planteart i et nyoppsatt akvarium. Det hevdes at denne planten skiller ut antibiotiske stoffer som virker hemmende på de såkalte blågrønnalgene. Dette er egentlig ingen alge i den forstand, men en bakterie (Cyanobakterie). Vasspest vokser som sagt hurtig og vil ved den gode veksten også konkurrere med alger om næringen i vannet. Planten har en noe stiv stengel. Stengler med vasspest planter i bunnlaget gjerne i grupper med litt avstand mellom stenglene. Jo mer lys og mer næring tilgjengelig i vannet jo raskere vekst. Planten bør derfor ikke overskygges av andre planter eller plasseres i et mørkt hjørne av akvariet. Da kan den få en tynn og noe blekt utseende.

(Echinodorus bleheri)
Denne planten stammer fra Søramerika. Den har mange liknende slektninger, men denne planten er blant de beste å starte med i et nyoppsatt akvarium. Den er ikke særlig lyskrevende, men den vil nok vokse best hvis den får et næringsrikt bunnlag. Dette kan enkelt gjøres ved å benytte såkalte "næringskuler" som en får kjøpt i zoobutikkene. En slik kule eller to dyttes ned i sanden nær plantens røtter og vil her sakte avgi god næring til planten. Denne sverdplanten passer ofte ikke i de minste akvariene da den kan bli stor og dominerende. Den er en såkalt "solitær plante", dvs. at den bør plantes litt for seg selv i akvariet og her også passe på at den med sine lange lansettformede blader ikke overskygger andre planter.

Foto: Håvard Støre Andresen

Vanlig sverdplante

Flytebregne (Ceratopteris cornuta)
Dette er en meget god flytplante som effektiv tar til seg næring fra vannet i akvariet. Den danner lange røtter som strekker seg nedover. Planten kan bli svært dominerende da den sprer bladene sine utover overflaten og kan lett dekke hele overflaten i akvariet etter ganske  kort tid. Den skygger dermed for lyset for andre planter i akvariet. Planten kan også plantes i bunnlaget, men dette har jeg faktisk aldri hatt noe suksess med. Den benyttes derfor kun som flyteplante i mine akvarier. Spesielt i akvarier der yngel skal finne godt skjul og vokse opp benyttes denne planten. Planten danner såkalte "adventivskudd" på eldre blader. Slik kan en enkelt dyrke fram nye eksemplarer av planten. Etter en tid kan en da knipe av disse skuddene og la disse vokse fritt i overflaten. Dette er også en plante som derfor ofte dukker opp på auksjoner i klubbmiljøene rundt om i akvarienorge.

Foto: Håvard Støre Andresen

Planter i og ved ferskvatn

Sump- og vassvegetasjonen er ein viktig del av det biologiske mangfaldet i innsjøar (elvar) og tener som tilhaldsstad og skjul for smådyr og fiskeyngel. Vassplantene er også mat for fleire vassfuglartar, og fleire fuglar byggjer reir inne i sumpvegetasjonen. Vatn med mykje sump- og vassvegetasjon er difor svært rike og spennande fugleområde. Vassvegetasjonen gjev også skjul for dyreplankton som er viktige algebeitarar, men som ofte blir etne av fisk. Innsjøar med velutvikla vassvegetasjon har difor ofte meir dyreplankton og betre beitekontroll av planktonalgar enn innsjøar med lite vassvegetasjon. Store belte med sumpplanter og vassplanter kan, på same måte som kantvegetasjonen, ta opp mykje av den plantenæringa som elles ville ha runne ut i vatnet frå områda omkring. Vegetasjonsbeltet hindrar også erosjon og nedslamming av botnen i rennande vatn ved å binde jordsmonnet langs elvebreidda. Innsjøar med mykje vassplanter har difor klarare vatn og mindre algeoppblomstringar enn innsjøar utan vassplanter.

Mykje vassplanter er ikkje alltid nyttig, og det kan i somme tilfelle vere eit stort miljøproblem. Eit døme på det er utviklinga av vasspest i mange innsjøar på Austlandet sidan 1970-åra. Denne vassplanta formeirar seg raskt og spreier seg lett til nye område, der ho kan kvele all annan vegetasjon og danne tette, ugjennomtrengjelege bestandar, som er til hinder for bading, fiske og båttrafikk. I Steinsfjorden på Ringerike vart dette eit stort problem i 1980-åra, og mykje ressursar gjekk med for å finne løysingar i form av hausting og tildekking av botnområda med fiberduk. Også andre vassplanter kan skape problem med gjengroing av dammar og mindre innsjøar.

Vassplanter og sumpplanter veks stort sett på sand, silt eller leire, og dei finst difor helst i innsjøar, tjern og dammar, men kan også finnast i store, stilleflytande elvar. I bekker og elvar med mykje stein og grus og der vatnet strøymer fort, får ikkje vassplantene skikkeleg feste. Ein bør difor helst undersøkje vassvegetasjon i ein innsjø (eventuelt i eit tjern eller ein dam). Sumpplanter (helofyttar) er ofte høge planter ("siv") som veks langs breidda av innsjøar og elvar. Dei kan vekse frå strandkanten og ut til ca. to meters djupn. Dei plantene som lever i sjølve vatnet (innsjøen eller elva), kallar vi vassplanter.

Kunnskapen om vassplantene er framleis for dårleg, slik at registreringar av vassvegetasjon kan gje nyttig informasjon om livet i innsjøar (og elvar). Dersom de er heldige, kan de finne artar som tidlegare ikkje er funne i området.

Vassvegetasjonen kan brukast som indikator på vasskvalitet, og ut frå vassvegetasjonen kan vi dele innsjøane inn i fem hovudtypar: næringsfattige innsjøar, næringsrike innsjøar, dysjøar eller humussjøar, kalkrike innsjøar og forsura innsjøar.

Næringsfattige innsjøar (Lobelia-sjøar) har ofte klart vatn og kan ha teppe med kortskottsplanter på botnen (til dømes botngras (Lobelia), brasmegras og tjørngras). På djupt vatn kan brasmegras danne tette enger. Langskottsplanter (til dømes tusenblad, rusttjønnaks og klovasshår) og flytebladsplanter (vanleg tjønnaks, flotgras og mindre førekomstar av nykkeroser) finst også. Sumpvegetasjon (til dømes elvesnelle og storr, men også takrør) finst, men ofte berre som små og glisne belte. Dette er den vanlegaste innsjøtypen i Noreg.

Næringsrike innsjøar (Potamogeton-sjøar) har ofte grumsete vatn på grunn av planktonalgar, men kan også ha mykje vassvegetasjon. Langskottsplanter (til dømes hjartetjønnaks og vasspest) og flytebladsplanter (til dømes vanleg tjønnaks (Potamogeton), kvit nykkerose og gul nykkerose) kan finnast i store mengder. Dersom innsjøen er liten og grunn, kan denne vegetasjonen dekkje heile botnen og vassoverflata. Flyteplanter (til dømes vanleg andemat) kan også finnast i store mengder, særleg inne i sumpbelta eller utanfor dersom innsjøen er liten og ligg verna for vind. Ofte er innsjøen omkransa av store belte med sumpvegetasjon (til dømes takrør, sjøsivaks, dunkjevle og elvesnelle). Somme innsjøar kan vere så ureina at det berre finst planktonalgar der, og undervassvegetasjonen manglar heilt. Næringsrike innsjøar finst særleg i jordbruksområde og i eller ved tettbygde strøk.

Dysjøar eller humussjøar finst ofte i myrområde. Vatnet har brun farge, botnen er svært laus, og ein kan ikkje vade der (ver varsam!). Vassvegetasjonen i slike innsjøar er ofte sparsam, dominert av nokre få flytebladsplanter. Dei einaste langskottsplantene er ofte blærerotartar. Store såter med vassmosar (klomose og torvmose) kan vi finne. Sumpvegetasjonen er først og fremst av storrartar. Dette er ofte mindre skogstjern og myrsjøar.

Kalkrike innsjøar (Chara-sjøar) er tjern eller innsjøar som kan ha svært rik vegetasjon av kransalgar (Chara) og lite med andre vassplanter. Vatnet har ofte ein blågrøn farge, og botnen kan ha eit grått eller grågult kalkbelegg (kalkmergel og kalkgytje). Dei reine kalksjøane er ikkje så utbreidde og finst først og fremst i Oslo-området (Hadeland, Ringerike og Kongsberg) og på kalkrik berggrunn (marmor og dolomitt) i Nord-Noreg.

Forsura innsjøar har tidlegare vore næringsfattige Lobelia-sjøar, og vassvegetasjonen består av kortskottsplanter (botngras, brasmegras og tjørngras) som kan danne teppe på botnen. I somme innsjøar kan det finnast store såter med krypsiv og torvmosar. Langskottsartar, som til dømes tusenblad, er forsvunne, medan blærerotartar kan vere svært vanlege. Forsura innsjøar er stort sett avgrensa til Sørlandet og sørlege delar av Vestlandet.

Kantvegetasjon eller sumpskog er buskar, tre og mindre planter som står rett ved vasskanten med røtene i vatn. Typiske treslag og buskar som hører til kantvegetasjonen, er gråor og svartor, selje, vier og pil. Gran, furu, bjørk, osp, rogn og andre lauvtre hører ikkje til den såkalla kantvegetasjonen, men kan likevel finnast i nærleiken av vatnet.

Kantvegetasjonen er viktig for å ta vare på ein god vasskvalitet i bekker og mindre elvar, for kantvegetasjonen kan binde mykje av slammet og plantenæringa som elles ville ha runne ut i vatnet frå områda omkring. Frodig sumpskog kan difor vere viktig for å hindre ureining av vatnet frå landbruksområde. Tett sumpskog langs elvar og bekker gjev skjul for fisk og botndyr og hindrar at vatnet blir for varmt om sommaren. Sumpskogen er også ein veleigna stad for mange fugleartar, og han har gjerne eit rikt fugleliv. Sumpskogen kan også føre til at det blir lite lys i vatnet, og dermed kan han avgjere kva slags vassplanter vi finn ute i vatnet. Dessverre har ein mange stader fjerna kantvegetasjonen for å auke jordbruksarealet, for å byggje demningar og vegar eller for å gjere det lettare å komme fram til vassdraget.

Hygrophila polysperma
Denne planten har mange slektninger som også som regel er hurtigvoksende. Planten stammer fra Sørøst-Asia. En stengelplante som danner avlange smale blader. Planten bør plantes i gruppe i bunnlaget, men med noe mellomrom mellom stenglene. Det er viktig at lys når ned til de nederste bladene ellers blir plantestengelen fort naken nederst. Plantes derfor best mer direkte under lyset i akvariet. Den bør heller ikke overskygges av andre planter.

Hygrophila difformis
En slektning til H. polysperma som er beskrevet ovenfor. Er like enkel å få til som den ovennevnte og har tilnærmet like egenskaper som hurtigvoksende plante. Den har altså en hurtig vekst som på lik linje med de andre plantene beskrevet her er god i å nyttiggjøre seg næringsstoffene i vannet. Den kan fra akvarium til akvarium ha noe ulikt utseende og form. Dette kommer gjerne av ulike vannkjemiske faktorer, tilgjengelig næring og tilgjengelig lys. Jo mer lys jo raskere vekst. Den bør derfor plantes slik at den ikke havner i skyggen av andre planter og gjerne direkte under lyset i akvariet. Den vil dermed være en god næringskonkurrent til alger. Den har gjerne en noe lysere grønnfarge enn andre grønne planter og skaper også slik en fin kontrast i akvariet.

Algeetende fisker til selskapsakvariet

For den ferske akvarist kan oppsettet av det første akvariet bli en flott opplevelse. Fine fisker, klart vann og planter i skjønn harmoni er vel den store drømmen for de fleste. Vel, ofte så kommer de, og i mengder, - nemlig algene!

Nå skal vi ikke ta sorgene på forskudd. Alger er helt naturlig i akvariet og det er også de akvaristene som fremelsker disse organismene i akvariene sine. Da gjerne som dekorasjon, mat og skjul for fisk og yngel. Likevel så kan algene ta helt overhånd og en føler en mister helt kontrollen på det lille økosystemet en har drømt om å få til. Akvariet som kanskje skulle være et levende bilde i stua er blitt en grønn suppe hvor plantene mistrives og alt innvendig dekkes av grønnlige tråder og teppelignende vekster som dekker steiner og røtter, planter og teknisk utstyr. Nei, akvariehobbyen ble kanskje ikke så givende når en ikke får til drømmekaret sitt.

Nedenfor finnes en liten oversikt over gode algeetende fisker. Disse fiskene vil ikke i seg selv løse algeproblemet en har fått, men kunne være til hjelp. Det er nemlig flere faktorer som kan utløse algeproblemer i et akvarium. Nærmere om dette finnes i andre artikler her på sidene.

Her er det flere arter å velge mellom. I det følgende vil jeg ta for meg noen av de som kan passe best i et såkalt selskapsakvarium. Altså fiskearter som fint kan gå sammen med andre arter og som heller ikke er av den aggressive sorten.

Ancistrus sp.

Hvilke fisker er gode algeetere?

Ancistrus sp. er kanskje den fisken jeg først vil anbefale den ferske akvaristen. Dette er, populært kalt, en sugemalle som i naturen hovedsakelig livnærer seg på algevekst på røtter og steiner. Antennemalle er et annet populærnavn på denne fisken. Det finnes mange liknende arter og flere av disse er også algeetende. De blir heller ikke så store og heller ikke så plasskrevende. Inntil ca. 15 cm lange. Stort sett ganske så fredelige og liker seg best i skumringen og nattestid ute i akvariet. På dagtid ser en de oftest når det er fôringstid. Ja, de spiser fiskefôr også, men er en sparsom med dette så er de gode algeetere.

Ancistrus sp.

For at denne skal trives godt i akvariet bør en tilrettelegge godt med røtter og steiner som danner huler og gjemmesteder. Er en heldig og har skaffet seg et par, han og hun, så skal en ikke se bort i fra at det en dag vil dukke opp mange små miniatyrer av fisken i akvariet. Denne fisken er nemlig blant de enkleste av mallene å få i lek. Hannen er den som passer egg og yngel i en hule i akvariet. Når yngelens plommesekk er oppbrukt må de ut av hulen og finne maten selv rundt i akvariet.

Ancistrus sp.

Akvarieplanter

Vannplanter har en vesentlig betydning for et selskapsakvarium, samt at et velbeplantet akvarium er en virkelig pryd for ethvert rom. Plantene har dessuten en rekke naturlige funksjoner for akvariet, i det de under optimale lysforhold gir rikelig tilskudd av oksygen til fiskene. I et riktig belyst akvarium kan du tydelig se oppstigende luftperler fra plantenes blader.

I "vannplantehagen" finner fiskene dessuten gode og naturlige skyggefulle steder de kan gjemme seg. I tett beplantede områder kan fiskene finne skjulesteder hvis de blir jaget av fiender eller av en partner. I planteveksten utvikler og oppholder deg seg hele tiden små levende vesener (infusorier) som tjener til en del av fiskeyngelens fôr.

Lysforhold
De fleste av våre akvarieplanter kommer fra tropiske og subtropiske områder og har derfor bruk for mye lys. Du skal unngå at solen og sterkt dagslys skinner direkte på akvariet, fordi det er kun de grønne og gule lysstrålene som kan passere glass. Disse strålene har ikke plantene særlig bruk for, men det har algene, samt at du også kan få helt ukontrollerte temperaturforhold. Ved kunstige lysforhold er det lettere til å få plantene til å gro optimalt. Spesielle lysrør og kvikksølvlamper som dekker de riktige områdene av lysspekteret skal benyttes. La oss i dyrebutikken veilede deg om den riktige belysningen. Ikke spar på den daglige belysningstid som bør ligge mellom 8 og 14 timer.

Temperaturforhold
Akvarieplanter er fra naturens side vant til en stabil temperatur natt og dag. Derfor må akvariet være forsynt med en termostatstyrt varmekolbe. Da unngår du temperatursvingninger, og kan holde temperaturen på 24-26°C.

Vannet
Vannet de fleste steder i Norge er passende for de fleste tropiske vannplanter. Vårt vann er normalt svakt surt og relativt til meget bløtt. I forbindelse med stell av akvariet bør du skifte ut ca. ¼ av vannet per mnd. Dette for at det ikke skal hope seg opp for mye uønskede avfallstoffer i vannet.

Bunnlaget
Bunnlaget tjener først og fremst til plantenes rotfeste og utvikling av et frodig rotnett. Som bunnlag er kornstørrelse på mellom 3 og 5 mm ideelt fordi vannet lettere passerer gjennom og oppfyller sin oppgave som transportør av næringsstoffer og oksygenet til plantenes røtter. Vi frarår å bruke sand som er finkornet, da dette blir for kompakt. De fleste akvarieplanter trenger næringsstoffer, spesielt i nyanlagte akvarier. Dette får du råd om når du kjøper plantene. Overskytende fôrrester, ekskrementer og døde plantedeler som plantene ikke har greid å nyttiggjøre seg, går fort i forråtnelse og man får en opphoping av avfalsstoffer.

Beplantningen
Spørsmålet er nesten alltid: "Hvor mange planter skal jeg ha i akvariet mitt?". Som en gylden regel bruker man i et selskapsakvarium en plantetetthet slik at 2/3 av akvariet blir beplantet. Hvorfor så mange? Jo, for som sagt tidligere i denne artikkelen, avtar plantene avfallstoffene og omdanner kvelstoff til oksygen gjennom fotosyntese. Når du beplanter akvariet ditt vil det se penest ut hvis plantene blir stående i grupper. Kun enkelte solitærplanter, (enkeltstående, dekorative planter), skal stå alene. Ved hjelp av dekorative steiner og trerøtter og de enkleste plantene lager du din egen undervannshage. Som regel planter du de største ut på siden og i bakgrunnen. Planter som forblir lave i utvokst tilstand plantes i forgrunnen. Ved hjelp av lysegrønne, røde og mørkegrønne planter kan du lage en større variasjon i vannhagens fargespill.

Før du setter plantene i akvariet tar du dem ut av plastpottene og fjerner all steinulla mellom røttene. Eventuelle råtne røtter skal også fjernes. Legg roten mellom pekefinger og langfinger og klem forsiktig til med tommelen for å holde planten fast. Du lager et hull i grusen når du dytter roten ned i grusen, tar opp hånden og planten blir sittende. En riktig plantedybde er ca. 2-5 cm. Hvis bladene på en plante råtner, fjern de stygge bladene, men la roten stå, da det svært ofte kommer nye blader ut fra plantekjernen. Et nyplantet akvarie bør være uten fisk en uke, slik at plantene får en sjanse til å feste røttene.

Gjødning og alger
I et akvarium med normal fiskebestand vil plantene få en vesentlig del av sine næringsstoffer (kulldioksid og fosfat) fra disse. Vi anbefaler at det ved ethvert vannskifte blir tilsatt jern og sporeelementer som sammen med de allerede tilstedeværende næringsstoffer gir plantene gode vekstbetingelser. I et velbeplantet akvarium skal du være forsiktig med for mye lufttilskudd da du lufter ut for mye a vannets kulldioksid (CO2) som er plantenes viktigste vekstnæring. Bruk heller et motorfilter enn et luftdrevet filter. Vil du gjøre noe ekstra for å få god plantevekst finnes det i handelen et spesielt CO2-anlegg som bare avgir den mengde CO2 som plantene har bruk for. Har du ikke passet på ditt akvarium skikkelig vil dette fremme algeveksten i akvariet. Ved enkelte algeangrep kan det være tilstrekkelig med noen alge-etende fisk for å fjerne algene. I vanskelige tilfeller finnes det i handelen algedrepende midler.

Pleie
Erfaringsmessig viser et seg at det tar 6-8 uker før et akvarium er i tilnærmet biologisk balanse. Såpass tid tar det før det er tilstrekkelig stor nok bakterieflora i vannet. Samtidig med rengjøring og vannskifte er det nødvendig å fjerne visne blader og blader belagt med alger. Likeså er det til tider nødvendig å tynne ut plantene, samt å avkorte for lange skudd. Plantestengler må ikke knipes over, men klippes eller skjæres.

Siamesisk Algeeter, også kalt SAE (Crossocheilus siamensis), er en annen art jeg sterkt anbefaler nybegynnere. Dette er en fisk som trives best i en gruppe på 3 individer eller flere. Er de færre blir de sky og litt småhissige kanskje, mot andre beboere i akvariet. SAE er en meget god algeeter. Er hele tiden rundt i akvariet på beite. Den kan også være effektiv på de fryktede penselalgene. En alge som ikke mange fisker er særlig interessert i. Heller ikke SAE'er beiter særlig penselalger hvis de har annet fôr lett tilgjengelig. Det må en ta i betraktning. Verdt å merke seg er at SAE kan, hvis dårlig med lett tilgjengelig fôr og alger, også spise skudd av javamose og tynne planter som hornblad og lignende.

Crossocheilus siamensis, SAE

SAE er en fisk som ikke bør holdes i de minste akvariene. Helst bør akvariet være på godt over 100 liter. Det er en livlig og aktiv fisk som heller ikke bør gå sammen med små, stille og rolige fiskearter. En liten flokk med SAE tar seg godt ut i selskapsakvariet der de ofte stimer rundt og beiter alger på planteblader, dekorasjoner og akvarieglasset.

Crossocheilus siamensis, SAE

Den siamesiske algeeteren har flere nære slektninger som anses som like gode algeetere. Disse finnere en ved et søk på "Crossocheilus" i fiskebasen på AF. SAE'n forveksles ofte også i butikkene med liknede arter som ofte er mye dårligere algeetere eller nærmest uinteressert i alger. Da bør en undersøke om fisken en ser på i butikken har SAE'ens karakteristiske kjennetegn i forhold til de andre artene: SAE skal ha ett par med barter på snuten. Den skal også ha tilnærmet transparente/gjennomsiktige finner. SAE skal ikke ha noen tydelig, markert lysere stripe over den langsgående svarte stripen den har langs hele kroppen. Den langsgående svarte stripen på kroppen skal gå helt ut i halefinnen, helt ut i kløften på denne.

er populærnavnet på en liten algeetende malle som det finnes mange arter av med samme slektsnavn, nemlig "Otocinclus". Et søk på dette slektsnavnet i fiskebasen på AF gir mange treff. Disse mallene trives best i en gruppe eller flokk på minst 5 individer. Helst flere. Mange akvarister har opplevd at otocinclusartene kan være litt sensitive mot endringer i vannverdiene i akvariet. Et stabilt og godt innkjørt akvarium er nok å anbefale går en til innkjøp av slike fisker. Når de først er i akvariet så setter de i gang å beite alger. Gode algeetere er dette altså. De trives godt i godt beplantede akvarier som gir mange gjemmesteder og skjul mellom plantene. Gjerne planter med litt store blader finner de attraktive som hvilesteder.

Otocinclus

Otocinclus

Molly-artene anses også som gode algeetere. Her igjen må en se dette i forhold til hvor lett annet fôr er tilgjengelig for fisken. Er en sparsom med fôr så vil mollyer være gode algebeitende fisker. For eksempel skal en av de mest kjente, nemlig "Black Molly" kunne beite på de slimete, blågrønnalgene, som egentlig ikke er en alge men en bakterie (cyanobakterie). Disse algene (bakteriene) dukker ofte opp i akvariet der det er dårlig vannsirkulasjon og dårlige oksygenforhold.

Black Molly

Levendefødende fisker som for eksempel

De levendefødende fiskene som guppy, platy og sverddragere beiter gjerne på alger, da særlig grønnalger som kan sette seg på planter og dekorasjoner.

Det er mange flere fiskearter som har alger som føde og vil kunne beite alger i akvariet, men her har jeg altså tatt med et par av de mest kjente og de som oftest er å finne i butikkene.