Fisk for korallrevsakvarier

Fisker som egner seg for korallrevsakvarier må oppfylle ett viktig kriterie: de må ikke ødelegge de dyrebare korallene!
Det er viktig å unngå fisk som ved aktiv svømming eller urolig adferd kan ødelegge korallene, fisk som i stor grad tilgriser vannet eller fisk som direkte spiser koraller.
Noen av artene som vanligvis er egnet for korallrevsakvarier, kan i visse tilfeller (evt. enkelte individer) skade koraller i mindre grad.

Fisk for fiskeakvarier
Gode fisk for et fiskeakvarie kan være både enkle og vanskelige å holde.
Dette er fisker som har til felles at de ikke bør bo i et korallrevsakvarium av ulike grunner som f.eks. at de spiser/napper på koraller og anemoner.
De fleste ønsker å ha et akvarium med mange forskjellige fargerike arter som viser ulik atferd.
Fisk for fiskeakvarier bør derfor i stor grad kunne leve sammen med flere andre fisker, men det finnes selvsagt også akvarister som setter opp akvarier for å huse ett individ av en spesiell art.

Fisk for spesialakvarier
Ønsker du å holde fisk som krever særlig pleie eller av andre årsaker ikke kan bo sammen med andre dyr, finner du mange spennende fisk som kan holdes i spesialakvarier.
Disse fiskene krever ofte mer av akvaristen, og det er ekstra viktig å sette seg inn i fiskens behov og levevis før man begynner med å anskaffe/innrede akvariet.
En av de mest kjente fiskene for et spesialakvarie er sannsynligvis sjøhest.

Holocanthus ciliaris. En nydelig keiserfisk som kan spise koraller, svamper og muslinger. Ikke alltid like egnet for et korallrevsakvarium

Noen av de visuelt flotteste fiskene kan rasere korallene dine i løpet av kort tid. Andre fisker vil ikke overleve i lengre tid i et akvarium (erfaringsmessig). Noen fisker er svært utsatt for sykdommer og kan spre dette videre til andre fisker. Andre igjen er svært aggressive og egner seg dårlig i samme akvarium som andre mer fredlige fisker. Noen fisker kan være giftige som for eksempel skorpionfisk.

 Mauritiusklovnfisken
Amphiprion chrysogaster
Det finnes mange vakre klovnfisker, 28 arter for å være nøyaktig - én i slekten Premnas og resten i Amphiprion. Det er imidlertid bare 10-12 av disse som kan regnes som noenlunde vanlig i akvariehandelen. En viktig grunn for dette er uten tvil at mange av de andre artene har svært begrenset utbredelse, og det langt utenfor de vanlige fangstområdene for akvariefisk.

Skorpionfisk. En flott fisk, men ikke særlig artig å bli stukket i fingeren av en giftig finne!

Sørg for at du ser at fisken hos forhandleren ser feit og frisk ut og helst at den spiser mat. Les nøye om fiskene på forhånd. Start med litt mer hardføre fisker som hevdes å være "reefsafe". Ikke kjøp fisken uten at du vet noe om den. Husk at ikke alle som selger saltvannsorganismer er flinke til å fortelle deg korrekt informasjon om fisken (husk at de gjerne vil tjene penger og at det kan eksistere vikarierende motiver for et salg). Noen selgere vet også simpelthen for lite om saltvannsakvaristikken. Forhør deg gjerne hos flere forhandlere før du bestemmer deg. Tenk på hvem fisk du skal introdusere i karet. Det lønner seg å planlegge slik at de minst aggressive fiskene slippes opp i karet først, mens de mest aggressive til slutt. Det kan spare deg for utrivelige fiskeslåsskamper og fiskedød.

På 70- tallet oppdaget fillipinske fiskere denne flotte reken. Straks forsto de dens potensiale som dyr til verdens akvarister: Knallrød grunnfarge og hvite flekker har gjor den til et av de mest ettertraktede akvariedyrene i nyere tid.

Kamuflasje
Du visste det kanskje, men dens flotte farger er faktisk kamuflasjefarge.
Tro det eller ei. I dens naturlige leveområder finner man den i huler på dypt vann. Den lever stort sett på 20m eller dypere, derfor er den også vanskelig og fange. P.g.a. dette er den også relativt høyt priset. Det røde lyset er det første som blir borte etterhvert som en kommer dypere i havet. Derfor forsvinner fargen også på reken i så dypt vann.

Kardinalreker i akvariet
Kardinalreker forsvarer heftig reviret sitt, derfor er det viktig med rikelig med skjulesteder overalt i akvariet. Spesielt nødvendig er dette hvis man vil holde flere eksemplarer sammen. Overhengende huler er ideelle. Rekene har ingen ytre kjønnsforskjeller.
Lysmata debelius bærer eggene sine mellom føttene, på samme måte som de fleste reker. Vi har lest om egglegging flere ganger i akvaristikken og bl.a. har Tropical Marine Center i England hatt opprett i flere generasjoner. Kardinalreker er altetende, og spiser det meste inklusive tørrfôr. Rutho Marinemix, annet frosset for og plankton er god mat for dette flotte dyret.

Tilvenning til akvariet skal skje langsomt med alle typer reker. Dryppmetoden; dråpe etter dråpe over mange timer er det sikreste. Vel akklimatiserte reker kan leve lenge og er en pryd for de fleste akvarier.

En sjelden art
En slik lite utbredt art er Amphiprion chrysogaster. Denne vakre klovnfisken finnes utelukkende ved den lille øya Mauritius, øst for Madagaskar. Arten ble beskrevet allerede i 1830 av den berømte franske ichtyologen George Leopold Chrétien Dagobert de Cuvier. Akvarieverdenen så imidlertid ingenting til den før i 1970-årene da de første levende eksemplarene kom til Europa.

Utfra fargetegningen burde det ikke være noen stor overraskelse at Amphiprion chrysogaster regnes som meget nært beslektet med den langt mer vanlige akvariearten A. clarkii. I det såkalte clarkii-komplekset finner vi også ni andre arter, hvorav iallfall fem må anses å ha en svært begrenset utbredelse i forhold til hva som er vanlig for korallrevsfisker.

Spredning av arten
Det meste av spredningen av korallrevsfisker antas å skje på egg- og larvestadiene, når havstrømmene kan føre de frittsvevende eggene og/eller larvene med seg til nye områder. Hos fisker som har pelagiske larvestadier av flere måneders varighet kan spredningen bli betydelig. Klovnfiskene derimot legger eggene sine på fast underlag hvor foreldrene passer dem, og yngelen er pelagisk bare i 2-3 ukers tid. Disse er derfor avhengige av særdeles gunstige strømforhold for å kunne kolonisere nye øygrupper i det endeløse havet. Hos klovnfiskene kan man derfor formode at det er svært lite utveksling av arveanlegg mellom spredte bestander, og muligheten for utvikling av nye, lokale arter er i høyeste grad til stede.

Akvariepleie
Amphiprion chrysogaster kan oppnå en maksimal størrelse av ca. 14 cm. I naturen lever den, i likhet med andre klovnfisker, av zooplankton. I akvariet aksepterer den hurtig de fleste former for erstatningsfôr. Man finner den i symbiose med flere forskjellige anemoner, deriblant den vanlige akvariearten Heteractis magnifica. Den er imidlertid ikke kresen i valg av partner. Individet på fotoet ovenfor har, i mangel av anemoner, lagt sin elsk på en koloni av steinkorallen Plerogyra sinuosa.

 Froskefiskene - så stygge at de er vakre
'Denne fisken er vakker fordi den er så stygg' skrev den kjente akvariebokforfatteren Herbert R. Axelrod i 1975 i en omtale av en froskefisk. Det kan være mye sant i det; froskefiskene stod definitivt ikke fremst i køen da skjønnheten ble fordelt, men med sin utrolige kamuflasjedrakt har de alikevel en fascinerende tiltrekningskraft som gjør at man får lyst til å lære dem nærmere å kjenne.

Froskefiskene er medlemmer av slekten Antennarius, familien Antennaridae. De hører til ordenen marulker, Lophiformes, som også omfatter vår egen nordlige breiflabb, Lophius piscatorius. Det har blitt beskrevet ca 24 arter av Antennarius, og de finnes i de fleste tropiske havområder, på korallrev og i andre steinete biotoper. Generelt er det ganske små fisker, mange arter blir ikke lengre enn 4-8 cm, og selv de største froskefiskene er kun 35 cm som fullvoksne.

Utover artene er variasjonen stor pga at det finnes svært mange fargevarianter. I noen tilfeller finnes en og samme art i alle fargeavskyggninger fra hvitt via brunt, gult, oransje, rødt og lilla, til ensfarget svart. Hos noen synes fargevariasjonene å følge geografiske skillelinjer, hos andre kan man finne flere varianter i samme område. Se f.eks. fotoet ovenfor, av to svært forskjellige individer av Antennarius commersoni fotografert på Maldivene.

Froskefiskene må være noen av de mest uformelige fiskene som finnes. Kroppen er klumpete og sammentrykket fra sidene (i motsetning til breiflabben, som er flattrykket ovenfra). Skinnet er tykt og nokså løst festet til kroppen - det ser ofte ut til å være mange nummer for stort for eieren. Skinnet mangler skjell, derimot er det som oftest dekket med store og små vorter, samt trådformete og buskete vedheng.

Brystfinnene er plassert langt bak på kroppen og utstyrt med et albueliknende ledd. Bukfinnene er derimot plassert langt fremme, nærmest på halsen av dyret. Gjelleåpningen er bare et lite rundt hull nær brystfinnen. Munnen er svært stor og plassert temmelig loddrett - og fremragende egnet til å svelge STORT bytte!

Vi vil på endel internettsider presentere noen fisker som en anbefaling til førstevalg innenfor forskjellige arter fisk til saltvannsakvarier:

GOBI
Cryptocentrus cinctus (Engelsk: Yellow Watchman Goby)

HVORFOR?
Denne flotte gobien er fantisk flott farget, gul med neonblå flekker. Den er lett å holde og fôre. Den holdes ofte i symbiose med pistolreker og kan også kjøpes i slike par. Den kan også godt holdes sammen med fisk av motsatt kjønn. Denne gobien er ikke spesielt territorial, og vil heller aldri sulte ihel, og spiser oftest med god appetitt (i motsetning til en del andre gobier).
- Og ikke minst den har et fantastisk morsomt og grettent utseende.

TIPS:
Sørg for at akvariet har et bunnlag med fin sand og litt grovere noen steder. Denne fisken grave huler og lever ofte sammen med pistolreker i disse. Fôres med fôr som synker sakte, eks. Elos SVM. Pass på at det alltid faller noe fôr mot bunnen der som gobien(e) har hulene sine. Er absolutt "reef safe", kan noen ganger grave sand på koraller som er plassert i bunnlaget, men gjør dette absolutt mindre enn mange andre gobier.

En kardinalabbor fra Karibien
- Apogon binotatus
Apogon binotatus, den tostripede kardinalabborren, finnes i de østlige deler av Karibien; fra Bermuda og det sørlige Florida gjennom det Vestindiske øyriket sørover til Venezuela. Den er forholdsvis vanlig i sitt utbredelsesområde, og finnes typisk på dybder fra 20 til 40 meter. Noe sjeldnere kan den også forekomme på grunnere vann. Maksimal størrelse er ca. 10 cm. Typisk for arten er den blekt røde, nesten rosa-liknende grunnfargen, og to vertikale grålige til sorte bånd av nesten identisk bredde. Det finnes andre karibiske kardinalabborrer med liknende fargetegning, men i dem er det bakre båndet alltid tydelig bredere enn det fremre.

Interessant akvariefisk
Apogon binotatus er i høyeste grad en interessant fisk for korallrevsakvariet, selv om de færreste akvarister oppfatter den som det, når de kommer over den i en forretning. Med sitt nattlige levevis er den først og fremst et fremragende valg for et huleakvarium, men den vil føle seg hjemme også i mer tradisjonelle akvarier, så sant den tilbys tilstrekkelig med skjulesteder.

Om dagen vil den foretrekke å holde seg i skjul, for bare å vise seg så vidt når den fôres. Når skumringen siger på vil den bli modigere, og være framme i lengre perioder om gangen. Fortrinnsvis skal A. binotatus, i likhet med de fleste andre kardinalabborrer, holdes i grupper på flere individer. De vil da oppføre seg mer naturlig, og bedre tilpasse seg akvarieforholdene. For å unngå aggresjon er det imidlertid viktig at alle individene settes inn i akvariet samtidig.

Fødevalg
Den naturlige føde for de fleste kardinalabborrer utgjøres av plankton og frittsvømmende krepsdyr, og A. binotatus er ikke noe unntak i så måte. De er godt i stand til å fange temmelig store byttedyr, og bør derfor ikke holdes sammen med reker eller andre små krepsdyr. Svært små fisker kan heller ikke alltid være trygge for å bli spist. Det er derfor selvsagt at alle andre dyr som skal holdes i akvariet må velges med en viss omtanke. Koraller og andre nesledyr blir imidlertid aldri skadet. Etter en viss tids tilpasning aksepteres lett forskjellige former for erstatningsfôr, inkludert frosset, frysetørket og tørrfôr. Det er viktig å merke seg at Apogon-artene ikke er spesielt flinke til å konkurrere om føden. I konkurranse med mye større eller raske fisker, kan de komme til å sulte. Urolige naboer kan også få dem til å bli mer sky og tilbakeholden.

Vi vil på endel internettsider presentere noen fisker som en anbefaling til førstevalg innenfor forskjellige arter fisk til saltvannsakvarier:

DVERG KEISER
Centropyge bispinosa (Engelsk: Coral Beauty)

HVORFOR?
Den er en av de flotteste dvergkeiserne såvel som en av de enkleste å få til å trives - og kanskje den beste av all saltvannsfisk å holde i et korallrevsakvarium. Vanligvis en stille og fredelig fisk. Den bruker det meste av tiden på å spise og beite, og har ikke mye tid til over til å plage sine medfisker. Dessuten holder den seg liten.

TIPS:
Som andre fisker av arten Centropyge liker den å spise alger samt detrius derfor er det ikke om å være overrenslig i akvariet. Det er også derfor den klarer seg godt i akvarier bare med fisk, men akvarier med levende stein er nok det som passer aller best. Enkelte fisker er effektive algespisere.

Toflekket svinefisk
Bodianus bimaculatus
Svinefiskene, slekten Bodianus, hører til familien leppefisker, Labridae. Bodianus omfatter omkring 30 arter, hvorav flertallet lever i det Indiske Hav og Stillehavet. Det finnes imidlertid også 5 arter i det Karibiske Hav og Atlanterhavet.

En liten og fredelig fisk
Den toflekkete svinefisken er nokså utypisk for slekten. Heldigvis får man si, ettersom det gjør den fortreffelig egnet for korallrevsakvariet. Mens de fleste andre Bodianus-artene blir både for store (20 til 80 cm) og for aggressive til å passe i et vanlig akvarium, blir Bodianus bimaculatus ikke mer enn 10 cm lang og er helt fredelig mot fisker og virvelløse dyr som er store nok til at de ikke kan spises hele. Den toflekkete svinefisken er også slankere og mer langstrakt enn flertallet av slektningene, og lett å kjenne igjen på den praktfulle gulorange fargen, med mørkere langsgående striper og to jevnstore, sorte flekkene, én på gjellelokket og én på haleroten.

Arten ble første gang beskrevet i 1973 av den kjente ichtyologen Dr. Gerald R. Allen, utfra individer som var fanget ved Belau. I dag vet vi at den har en noe videre utbredelse i det vestlige Stillehav, fra Ny Guinea i sør til Japan i nord. Vanligst er den å finne i bratte revheng på dyp fra 30 til 60 meter.

Akvariepleie
Den er en kjøtteter som har små bunnlevende evertebrater på spiseseddelen, hovedsakelig marker og krepsdyr. I akvariet aksepterer den hurtig det meste av erstatningsfôr, inklusive tørrfôr. I motsetning til mange andre leppefisker graver den seg ikke ned i bunnlaget.

Bodianus bimaculatus er langt mer hardfør enn de fleste andre leppefisker, men kan av og til bli noe medtatt av transport. Rolige forhold i et vel innkjørt akvarium med levende stein pleier allikevel å være nok til at den hurtig kommer seg igjen.

Pinsettfisk / chelmon rostratus er en populær fisk i handelen. Den er vakker, fredelig og rører ikke koraller, men anemoner står på menyen.

Dette kan vi ofte utnytte til vår fordel, et problem i mange akvarier er glassroser.

Chelmon rostratus er næringsspesialist på disse plagsomme små anemonene og benyttes ofte i akvariet til utryddelse av glassroser.

En liten advarsel til slutt, chelmon rostratus er meget vanskelig å tilvenne handelsfor og sulter ofte til døde i fangenskap.

Gul Kirurg / Zebrasoma flavescens er sikkert den fisken som de fleste har sett og forbinder med saltvannsakvarier.

Med sin klare gule farge og sin gode egenskap som algespiser i akvariet er denne et sikkert innslag i de fleste saltvannsakvarier.

Cola kirurg/ Zebrasoma Scopas som er det latinske navnet, er ofte en oversett art i akvariet.

Mange mener dette er en brun trist og kjedelig fetter av den gule kirurgen.

Som du ser av bildet er dette ikke tilfelle.

Palettkirurg / Paracanthurus hepatus er en livlig og populær fisk i mange saltvannsakvarier. Det finnes flere som holder små eksemplarer i stim.

Ulempene med denne fisken er en plagsom evne til å småsmake på koraller og den magnetiske tiltrekningskraft på enhver parasitt som skulle vær i akvariet. Enkelte onde tunger kaller den for hvitprikk kirurg.

 Amphiprion percula  er også kjent for mange, med sine vakre og sterke farger pynter den opp i et hvert korallrevsakvarium. Forveksles ofte med A.Ocellaris som ofte kalles falsk percula.

Mange vil hevde at disse klovnefisker er avhengige av en anemone for å trives, men dette er ikke tilfelle. Mine percula klovner har flyttet inn i min  Ephyllia ancora som er en stor polyppet steinkorall.

Yellow Shoulder tang / Acanthurus olivaceus er en utmerket algespiser som alle Acanthurus kirurgene er, spiser også detrius.. Ikke den mest vanlige kirurgen i handelen men i grunnen en vakker og hyggelig fisk.

Clown Tang / Acanthurus lineatus er en utrolig god algespiser, men den er hissig, så hissig at den ofte frarådes å holde i akvarium.

Min er foreløpig ung, liten og relativt snill.  Den er skikkelig livlig og svømmer over hele akvariet hvor den ivrig beiter alger.

Naso lituratus er en av mine yndlingsfisker. Ingen spesiell prangende farge, men en diskret eleganse.

Denne kirurgen er en brunalge spiser i naturen og fisken er kjent for å være vanskelig å tilvenne handelsfor.

Naso litratus har et rolig gemytt og skaper ingen problemer i akvariet.

 Gramma Lorreto er en hissig liten fisk som trives best i eller ved sin private hule.

Centropyge aurantonotus. er en noe uvanlig dvergkeiser i handelen.

Noe som er spesielt med denne fisken er den utrolige likheten den har med C. acanthops. Forskjellen på de er at C. acanthops C. aurantonotus sin hale har samme farge som kroppen. har en helt gul hale mens

Denne er rimelig snill til dvergkeiser å være, kan nappe litt i koraller men dette er ikke noe stort problem.

Chromis viridis eller blå/grønn chromis er en populær stimfisk.

Den trives best i stim, er fredelig mot alle fisker og skikkelig aktiv.

Meget enkel fisk som kan anbefales til nybegynnere.

Heniochus acuminatus eller vimpelfisk. Er en vakker fisk, men problemet er at denne fisken elsker å nappe eller spise på koraller og muslinger.

Har en "fetter" som heter heniochus diphreutes, denne fisken ser veldig lik ut og er sikker for koraller og muslinger. Det var jo denne fisken jeg trodde jeg kjøpte.

Så "napperen" ble returnert til forhandleren i ekspress fart.