Fakta:

Koralldyrene er vanlige forsteininger. Selve koralldyrene er bløte og blir ikke forsteinet. Det vi finner er korallenes kalkskjelett, som dyrene selv dannet og satt fastvokst oppe på. Noen koraller lever hver for seg (enkeltkoraller), andre lever sammen i kolonier (kolonikoraller).

Enkeltkorallene har et mer eller mindre begerformet eller hornformet kalkskjelett, og kalles begerkoraller (de er også blitt kalt hornkoraller). Begeret er ikke helt hult, men er delt opp i inni av mange rette skillevegger (septere). Skilleveggene står innover fra den runde begerveggen, og kan til og med møtes i midten. Begeret kan også inneholde tversgående, tynne plater ("gulv") og en slags blæret fyllmasse av skallmateriale. Det blir ikke så mye plass til selve dyret nede i begeret; men så satt det da også bare i den ytterste gropen i begeret, på toppen av- og litt nedimellom skilleveggenes øverste del, nærmest som på en "nålepute".Hvorfor dannet ikke dyret en flat bunn under seg ? Fordi skilleveggene virket som et slags skjelett; de stakk oppover i dyret og støttet opp "kjøttskillevegger" inne i magehulen ("kjøttskilleveggene" gjorde at innsiden av magen fikk en stor overflate til å oppta næring med). "Sittegropen" ytterst i begeret er derfor en avstøpning av koralldyrets nedre del (med mage).
Etter som dyret vokste, skjøtte det på begerveggen og skilleveggene, og hevet seg stadig høyere over bunnen. Da slapp det å få i seg for mye slam og leire sammen med maten, som var smådyr og annet spiselig som kom drivende med strømmen. Maten ble fanget med fangarmer (tentakler) rundt munnen.

Alle de forsteinede begerkoraller vi finner i Norge hører til en utdødd gruppe; rugose koraller (orden Rugosa). Navnet har de fått fordi de ofte har langsgående striper uten på (en for hver skillevegg inni). De levde bare i jordens oldtid (paleozoicum). I Norge finner vi dem i ordoviciske og siluriske skifre, kalksteiner og sandsteiner, men ikke så langt tilbake som i under-ordoviciske og kambriske lag.

De fleste rugose koraller er enkeltkoraller, men noen er kolonikoraller. Koraller danner ofte rev. Det finnes mange arter av rugose koraller. En av de merkeligste er knappekorallen, hvor begeret ikke er noe beger, bare en nokså flat og rund "knapp" med lave septere på.
Korallene vokste ikke alltid like fort, og på noen av dem kan vi se tilvekstlinjer utenpå. Både årringer og månedsringer er funnet. Under mikroskopet viser noen til og med døgnringer. Tellinger av disse viser at det var over 400 dager (og 13 måneder) i året i silurperioden. Dette stemmer overens med beregninger grunnet på at tidevannet stadig bremser på jordens omdreiningshastighet, så dagene langsomt blir lengre.

Tabulater.
I marine avsetninger fra ordovicium til perm finnes en gruppe kolonidyr med skjelett bestående av kalkrør. Disse kalkrørene kan stå hver for seg holdt sammen med forbindelsesrør. De kan også vokse tett som i en bikake, da har de et sekskantet tverrsnitt. Kalkrørene kan også vokse i kjeder og har da et mer ovalt tverrsnitt. Felles for alle er gulv (tabulae) som deler rørene på tvers. Mange har vegger med porer.

Tabulate koraller i form av "bikake kolonier" (bikakekoraller, Favosites) og andre som danner et kjedemønster (kjedekoraller, Halysites og Catenipora) er vanlig i Oslofeltets avsetninger fra ordovicium og silur.
 
 

Kjedekorall, - Halysites fra ordovicium og silur	Bikakekorall, - Favosites fra ordovicium og silur

 

 
 

 

Det finnes en rekke "trusler" for akvariets vel og ve! Akvariets miljø er et skjørt system og fordrer en god balanse. Risiko ved forstyrrelser i balansen kan medføre at enkelte organismer kan blomstre opp til stor irritasjon for saltvannsakvaristen. Som eksempel på forandringer kan være endringer i pH, temperatur og salinitet. Mengde organisk "load" i systemet spiller også en viktig rolle, slik at man må ha gode metoder for filtrering av vannet. En del andre letale mikrober kan man beskytte seg mot ved god karantenerutiner.

NB: I disse artiklene finnes det en rekke forslag til kurer og medikasjon. Saltvannsakvariet.no tar intet ansvar for hva som måtte skje med akvariet og dets beboere ved bruk av metodene. Forslagene er ment som en veiledning og er brukt av flere andre akvarister med til dels gode resultater. Det fulle å hele ansvar hviler på akvaristen selv ved medisinering av akvariet / dyrene.

 

Nedenfor nevnes en del typiske "plageånder":

 

Boblealgen valona + glassrose + grønn trådalgen derbesia samt grønnalgen Caulerpa sp.

 

Alger / bakterier / protozooer i vannet eller på substratet

Diatomer - Brunalger

Valona - boblealger

Derbesia - grønne trådalger

Bryopsis

Cyanobakterier

Dinoflagellater

 

Predatorer og ormer

Mantis reke - Odontodactylus sp

Bristleworm / Fireworm

Røde planarier

 

Plagsomme anemoner

Anemonia majano

Glassrose - Aiptasia

 

Fiskesykdommer

Amyloodinium ocellatum 

Cryptocaryon irritans

Clown disease (Brooklynellose)

 

Korallsykdommer

Ostreobium - en grønnalge som lever i steinkorallskjelettet

Red Bugs

Montiporaspisende nakensnegler (Montipora eating nudibranch)

Brown Jelly